SUBSIDIERER: - Biodiversitet har et viktig u-landsperspektiv, og deltagere fra utviklingsland vil få subsidiert sin deltagelse på konferansen, opplyser professor Bernt-Erik Sæther.

Legger opp til uenighet
Professorene Bernt-Erik Sæther og Gunilla Rosenqvist ved Institutt for biologi står bak den første konferansen som setter fokus på bevaring av biologisk mangfold.

- Vi har som mål å samle hele hurven, sier Sæther, og med det mener han at vil invitere folk fra alle faglige disipliner som utvikler strategier for vern av det biologiske mangfold – systematikere, økologer, økonomer, samfunnsvitere osv.

- Vi vil hente inn folk vi vet er uenige og få dem til å snakke sammen. Alle må høre på alle – her blir det ingen parallelle sesjoner, opplyser han.

- Vi vet hvor uenighetene ligger, og vår strategi er at andre fagdispliner som deltar på den tverrfaglige konferansen kan bidra til å løse opp i uenighetene, sier Sæther.

Gunnerus var en pionér
Sæther håper også at konferansen skal bidra til å markedsføre Trondheim som et senter med allsidig kompetanse på biodiversitet.

Han påpeker at en av de tre grunnleggerne av DKNVS, biskop Johan Ernst Gunnerus, var en av pionerene innenfor biologiens område, sterkt inspirert av svenske Linné.

- Gunnerus var en skikkelig racer på dette feltet, fastslår Sæther.

VEKST I ASIA: - Sterk økonomisk vekst i India og Kina driver fram klimaendringer, men å forsøke å stoppe denne økonomiske veksten kan være vel så farlig som klimaendringene, tror Nils Petter Gleditsch. – Om disse statenes utvikling som handelsstater skulle slå feil, vil faren for konflikter øke, mener han.

Klima et sikkerhetsproblem
Klimaendring som sikkerhetsproblem og som årsak til konflikt, er temaet Nils Petter Gleditsch og Ola Listhaug ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap og Ragnar Torvik ved Institutt for samfunnsøkonomi har valgt for sin jubileumskonferanse som skal gå midtsommers i jubileumsåret.

Samfunnsviterne spiller på den tosidige begrunnelsen som ble gitt ved utdelingen av fjorårets fredspris: De fysiske virkninger av endret klima – økning av havnivå, flom, tørke og lignende – kan føre til et stort antall miljøflyktninger.

Og det er de landene som allerede preges av fattigdom, naturkatastrofer og konflikter som sannsynligvis vil bli hardest rammet. Dette er det rimelig å se som et sikkerhetsproblem i vid forstand.

Klimaflyktninger
- Flyktningestrømmen er ikke bare et problem for flyktningene selv, men kan skape konflikter om knappe ressurser i motttakerlandene. Dette kan også gi opphav til væpnede konflikter, påpeker Nils Petter Gleditsch, forsker ved Institutt for fredsforskning og professor II ved NTNU. Men han legger til at denne migrasjonen vil skje over en såpass lang periode at et velfungerende samfunn kan være i stand til å tilpasse seg flyktningstrømmen.

- Men det er gjort lite forskning på dette feltet, og vi håper at konferansen kan stimulere til videre gjennomtenking og legge grunnlaget for forskning på området, håper Gleditsch.

Et annet håp han har er at konferansen og eventuelle følger av den kan føre til at det internasjonale klimapanelet (IPCC) blir mer oppmerksom på og tar opp denne problemstillingen.

Tekst og foto: Arne Asphjell