Lov og rett ved NTNU (3.3.08, 08:46)

Morten Øien representerer en litt ukjent side ved NTNUs virksomhet. Nå åpner han dørene og ønsker velkommen inn til universitetets juridiske irrganger.

NTNU er en stor organisasjon med nesten 5000 ansatte. En virksomhet av en slik størrelse ville normalt hatt et koppel av jurister, men NTNU har bare to.

Det sier seg selv at det blir mange oppgaver å løse og travle dager for NTNUs juridiske rådgiver Morten Øien.

I TRAPPA: Morten Øien holder hus i Hovedbygningen på Gløshaugen.

Bakgrunn
Morten Øien utdannet seg til jurist ved Universitetet i Oslo med engelsk og amerikansk kontraktsrett som spesialfelt. Etter å ha hatt egen advokatpraksis i Ålesund i noen år, ville skjebnen at han skulle bytte beite.

I 1996 fikk hans kone tilbud om jobb som overlege ved St. Olavs hospital i Trondheim og Morten Øien møtte en korsvei i livet. Skulle han fortsette den travle tilværelsen som advokat eller kaste seg ut i nytt og ukjent terreng?

Fra han tok IB (International Baccalaureate) i Wales i sin ungdomstid hadde tanken om utfordringer knyttet til internasjonalt samarbeid ligget på lur.

Da det ble utlyst en stilling som jurist ved NTNU bestemte han seg for å ta sjansen og begynne et nytt yrkesmessig liv. Etter pendling fra Ålesund til Trondheim hele høsten 1996 tiltrådte han stillingen som jurist ved NTNU 3. januar 1997, en stilling som da var underlagt personalavdelingen.

- Det var en stor overgang å gå fra å være en relativt synlig person i miljøet i Ålesund til å bli nærmest usynlig ved NTNU. Det var en følelse av å havne i et sort hull; det har ikke vært noen tradisjon for å synliggjøre den juridiske kompetansen ved norske universiteter, så jeg følte meg litt alene, forteller han.

Det har heller ikke blitt mye faglig samkvem i årene ved NTNU.

- Det er for travelt rett og slett. Så man blir vant til å måtte klare seg selv. Men det er klart at jeg skulle gjerne sett at det kom flere jurister til NTNU. Både for å få utviklet et faglig fellesskap, men også i forhold til fordeling av arbeidsmengde!

NORGES LOVER: Juristens viktigste verktøy er naturligvis på plass.

Travle tider
Det blir imidlertid ikke tid til å dvele for lenge ved ensomheten. Med unntak av studentrelatert juss, har Morten Øien ansvaret for hele NTNUs juridiske virksomhet og derfor mer enn nok å henge fingrene i.

Og arbeidsmengden øker stadig:

- I den tiden jeg har vært ansatt ved NTNU har det vært en enorm økning i antall kontrakter i forhold til EUs rammeprogram og spørsmål knyttet til såkalte immaterielle rettigheter, forteller han.

Hovedproduksjonen ved et universitet består av ideer eller immaterielle produkter. Tidligere hadde forskerne selv rettigheter på patenter, men etter at loven om arbeidstakeroppfinnelser trådte i kraft i 2003 må forskere nå varsle universitetet dersom det foreligger et forskningsresultat eller en oppfinnelse som antas å være patenterbar.

Universitetet kan deretter erverve seg retten til oppfinnelsen. Dersom patentet i framtiden skulle generere penger, skal nettoinntekten fordeles mellom oppfinner(e), forskningsmiljø og institusjon.

- Etter at endringen trådte i kraft, ble det en merkbar økning i arbeidsmengden på dette feltet. Jeg kobles gjerne inn i forbindelse med rådgivning og forsøker å bistå der jeg kan.

Når det gjelder kontrakter og samarbeid rundt EUs rammeprogram fungerer Øien som en NTNU-ressurs ved å gjøre en jobb for det europeiske forskningsfellesskapet.

Europeiske samarbeidsavtaler er ett av NTNUs store satsningsområder, og man arbeider for å få til en opptrapping av slike prosjekter. I virvaret av ulike prosjekter som eksisterer gjør Morten Øien en viktig jobb når det gjelder veiledning.

- Dette synes jeg det er utrolig spennende å jobbe med, for her treffer jeg ikke bare andre jurister, men også folk med en annen formell bakgrunn som har kompetanse på å utarbeide gode samarbeidsavtaler, som for eksempel økonomer eller andre med forskningssamarbeid som spesialfelt.

INTERN FLYTTESJAU: Det er mange som lever i pappkasser i nye kontorer på Gløshaugen for tiden. Morten Øien har så smått kommet i gjenge etter flytting én etasje opp i Vestfløyen.

Allsidig virksomhet
Men selv om dette feltet er noe som opptar mye av hans tid er det langt fra det eneste arbeidsområdet til Morten Øien.

- Det jeg har oppdaget ved å jobbe her er at et universitet ikke bare er en stor, men også en svært mangfoldig virksomhet. Det er et enormt spenn og veldig mange spennende arbeidsoppgaver knyttet til den juridiske virksomheten.

Det er stadig nye saker å sette seg inn i og slukningsarbeid å utføre:

- Jeg må innta rollen som brannslukker noen ganger. Det kan være saker hvor ting har gått litt galt, og da kommer de til meg for råd og veiledning. Men skulle jeg tillate meg å komme med et lite ønske, er det at de kommer til meg litt tidligere. Da er det som regel lettere å ordne opp i ting.

Hemmelighetsfull
Og er det noe han har erfart gjennom et langt yrkesliv, så er det nettopp at det er en fordel å bli koblet inn tidlig om man ønsker et lavest mulig konfliktnivå.

Jo tidligere en jurist kommer inn i bildet, jo raskere får man som regel løst saken med minst mulig ressursbruk og uønsket støy.

Når han blir spurt om han kan komme med eksempler på særlig vanskelige saker han har vært involvert i, blir han mer unnvikende:

- Når du sier vanskelige, så kan det bety mye forskjellig. Hvorvidt det er faglig komplisert er ikke ensbetydende med at det er en sak som fremstår som vanskelig for eksempel i media, ler han.

Det viser seg at å få en jurist ut på glattisen er en vanskelig oppgave. Han velger sine ord med omhu, denne mannen. Men å snakke i generelle vendinger kan han tillate seg.

- Det er klart at vanskelige saker har det vært i årenes løp. Min rolle blir i disse tilfellene å bidra så godt jeg kan ut ifra foreliggende situasjon. Det er ofte slik at når man forespør juridiske tjenester, gruer man seg litt for å gå til det skrittet å involvere juristen. Slik sett blir det nok mer brannslukking enn jeg hadde ønsket meg.

Han bryter ut i latter og legger til:

- Men jeg kan nok ikke trekke frem noen eksempler, naturligvis.

BLID KAR: Problematiske saker på jobb tar ikke humøret fra NTNUs juridiske rådgiver.

Som spor i ny snø
Noe mer snakkesalig blir han når vi kommer inn på avtaler og foretningsjuss. Han forteller ivrig om reiser rundt om i Europa og medvirkning til ulike samarbeidsprosjekter.

Men når han blir spurt om å trekke frem et høydepunkt fra tiden sin som jurist ved NTNU, finnes ikke fnugg av tvil: Svaret faller på et eksternprosjekt NTNU var involvert i som gikk ut på å utvikle en avtalemodell og veiledning for intellektuelle rettigheter i samarbeidsavtaler mellom norske institusjoner og institusjoner i den tredje verden.

Grunnlaget for dette prosjektet ble lagt i 2001 og gjennomført i 2005, og man kan finne arbeidet lagt ut på hjemmesidene til NUFU.

- Dette var veldig spennende å få være med på, og det brakte meg blant annet til Afrika for første gang. Jeg var først i Ghana og deretter i Etiopia, hvor jeg gav en presentasjon om Master- og PhD-studenters intellektuelle rettigheter for det afrikanske universitetsrådet (AAU). Det var veldig morsomt!

Han ler på nytt og forteller videre:

- Det som var spesielt med dette arbeidet var at det viste seg å være et pionerarbeid i europeisk sammenheng. Det var aldri gjort noe tilsvarende arbeid tidligere og derfor fikk vi en følelse av å gå opp et nytt spor i nysnøen.

Helseundersøkelser
Morten Øien trekker også frem samarbeidet med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som et spennende arbeidsfelt. Dette er en betydelig satsning på det medisinske fakultetet.

- Jeg har jobbet ganske tett med ledelsen på forskningssenteret med tanke på å utrede rettighetsspørsmål knyttet til eierskap og bruksrettigheter til biologisk materiale. Og å utvikle muligheter for å kunne ivareta eventuelle kommersielle muligheter som måtte følge av resultatene.

På denne måten kan man få muligheten til å tilbakeføre ressurser til forskningsmiljøet.

- Dette har vært et samarbeid over mange år. Siden konen min er medisiner er helsejuss blitt et område jeg interesserer meg for, selv om jeg ikke har hatt dette som et formelt spesialfelt, forteller han.

Og kanskje er Morten Øiens spesialfelt nettopp allsidighet?

- Jeg synes at det å få involvere seg i så veldig mange ulike saker og fagfelt er veldig spennende. Men det er klart at man må se sin egen begrensning. Så vi benytter oss ofte av ekstern bistand. Skatte- og avgiftsproblematikk setter jeg for eksempel systematisk bort til andre, humrer han. Dette er fagfelt som er så innfløkt at det blir en heltidsbeskjeftigelse å skulle holde seg oppdatert.

Og det har han ikke tid til.

Full rulle
Når jeg ymter frempå om at det må være godt å komme hjem og puste ut når arbeidsdagen er over, bryter han ut i en hjertelig latter:

- Jeg har fire barn i alderen 9 til 19 år, så det er nok full rulle på hjemmebane også. Jeg er ikke akkurat plaget av fritidsproblemer, legger han til.

Og godt er det, tenker jeg i mitt stille sinn, for en mann med så mye humør og positiv energi trives neppe uten et stort antall baller i luften.

Tekst: Tale Westvik
Foto: Arne Asphjell