LESERBREV

Odd W. Andersen: Undelands personlige brev (10.3.08, 16:45)

Tore Undelands svært ordrike innlegg 10.3. om jordens energiproblemer er utformet som et personlig brev til meg. Det meste har jeg ingen kommentar til, men helt til slutt ber han meg om å liste opp alle generatorhavariene i Norge i de siste 40 år.

Siden Svartisen kraftverk nevnes, går jeg ut fra at det også skulle inkludere kortslutninger i statorviklinger og slike ting. Det har jeg dessverre ingen oversikt over, men denslags er jo ikke helt sammenlignbart med at vindmøller begynner å spinne vilt, at vinger på over ti tonn slynges flere hundre meter ut i luften, og at tårnene brekker.

Det jeg kan gjøre, er å forklare hvordan sikkerhet mot rusning ivaretas i vannkraftverk, og hvorfor ingen slike havarier meg bekjent har forekommet i denne perioden.

Når belastningen på en generator faller ut ved en kortslutning eller på annen måte og vannet fremdeles strømmer uhindret gjennom turbinen, øker hastigheten. Normalt stenges da en ventil automatisk, og vannet kobles ut. Det kan gjøres på flere steder, og også manuelt. Hastigheten avtar, og parkeringsbremser settes på når den er kommet lavt nok ned. Ved stillstand er det ingen ting som påkjenner bremsene og kan få dem til å svikte.

I det usannsynlige tilfellet at ingen ventil lukker tidsnok og maskineriet løper løpsk, er det maksimale turtallet gitt av vannstanden i magasinet. Dette turtallet er maskineriet konstruert for å klare. Sikkerheten er en helt annen enn en noen gang kan oppnå med vindmøller.

Odd W. Andersen