Heder, ære og medaljedryss (10.3.08, 12:14)

En ubestridt nestor, en ildsjel og to unge forskere ble hedret da Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab inviterte til høytidsmøte i Erkebispegården fredag kveld.

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) ble stiftet i Trondheim i 1760 av biskop Johan Ernst Gunnerus, Gerhard Schøning og Peter Frederik Suhm.

PRESES, Professor Steinar Supphellen, annonserer vinneren av Gunnerusmedaljen for en nesten fullsatt Øysteinssal.

I vitenskapens tjeneste
Det var det første norske lærde selskap, og var åpent for mennesker med felles interesse for vitenskap.

Selskabet har opp gjennom årene finansiert en rekke forskningsprosjekter, og dets samlinger har dannet grunnlaget både for Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseet her i Trondheim.

Hvert år deler Selskabet ut hedersbemerkninger til vitenskapsmenn og -kvinner som har utmerket seg innenfor sine fagområder. Minnemedaljen har vært delt ut hvert år siden 1927, og er med det Norges "lengstlevende" medaljeserie.

Høytidsstemning
Øysteinssalen i Erkebispegården var fylt av kjoler og hvitt fredag kveld. Med foredrag om Henrik Wergeland og Trondheim Strykekvartett på plass var det duket for en finkulturell aften i de historiske omgivelsene.

Møtet åpnet med at Selskabets preses, historieprofessor Steinar Supphellen, ønsket alle velkommen, før professor Asbjørn Moen tilknyttet Vitenskapsmuseet leste en biografi over Axel Blytt, som årets minnemedalje var preget over.

Det ble delt ut i alt fire priser: DKNVS’ høyeste utmerkelse, Gunnerusmedaljen, en minnepris og to priser til yngre forskere som har utmerket seg innenfor henholdsvis humaniora og naturvitenskap. Felles for de to siste er at forskerne må være yngre enn 35 år.

EN KUNNSKAPSRIK FORSAMLING: Fra venstre: Selskabets generalsekretær Yngve Espmark, Olav Smidsrød, Jill Kristin Leutgeb, Jo Jakobsen, Kristine Kaasa Moe, visepreses Kristian Fossheim og preses Steinar Supphellen.

Gunnerusmedaljen til Olav Smidsrød
Den festkledte forsamlingen fulgte spent med da preses entret talerstolen for å annonsere vinneren av Gunnerusmedaljen, som i år var Professor Emeritus Olav Smidsrød.

Medaljøren var i flere år leder for Institutt for bioteknologi ved NTNU og han er tidligere blitt hedret med en rekke priser. I 2003 ble Olav Smidsrød utnevnt til Ridder av 1. klasse i Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.

Han har gjennom flere år bidratt til banebrytende forskning innen biopolymerer og alginater. At han har klart å bringe denne grunnforskningen videre til vellykket anvendt forskning og industriell virksomhet, gjorde ham fredag til den ellevte i rekken som kan smykke seg med den prestisjefylte Gunnerusmedaljen.

Stor produksjon
Smidsrød har publisert mer enn 200 arbeider i internasjonale tidsskrifter over et bredt fagområde. Hans hovedarbeid har vært å finne sammenhengene mellom struktur og funksjon i en rekke marine og mikrobielt produserte polysakkarider.

- Han har oppnådd stor internasjonal respekt, og hans vitenskapelige artikler er høyt sitert. Han er en av få norske forskere som er oppført i databasen ISI Highly Cited over verdens mest siterte forskere. Dette er en internasjonal anerkjennelse som blant annet teller med ved den akademiske rangeringen av universitetene i verden, kunne Supphellen fortelle.

Det var en tydelig stolt Olav Smidsrød som ble bedt om å komme og ta imot prisen. En noe fortumlet, men glad Smidsrød rakk så vidt å la seg avfotografere av Universitetsavisas utsendte før det myldret av mennesker som ville fremsette sine gratulasjoner.

TO GENERASJONER FORSKERE: De gamle er eldst, men de yngre kommer med stormskritt. Prisvinnerne Smidsrød, Leutgeb og Jakobsen viser frem hedersbevisningene.

Ildsjel for prestegårdslån
Minnemedaljen i gull ble tildelt Kristine Kaasa Moe, som gjennom 17 år gjort en imponerende innsats for å redde prestegårdslåna på Melhus fra forfall og riving og utviklet den til et kulturhistorisk monument.

Kaasa Moe er lektor ved Melhus videregående skole, og har siden 1991 brukt mesteparten av sin fritid til å redde låna på prestegården på Melhus fra en ublid skjebne. Dette har hun gått inn for så til de grader at hun har redusert sin stillingsandel i skolen til 30 prosent.

I tillegg til jobben med å bevare og restaurere låna, har Kaasa Moe også arbeidet for å utvikle interessen rundt prestegården, og hun arrangerer jevnlig møter med foredragsholdere og servering til alle interesserte.

Etter hvert som lånas fremtid er sikret fysisk har fokus i større grad blitt rettet mot museumsfunksjonen. Huset har mange historier å fortelle, og de første utstillingene er på plass.

Én er viet Hans Nielsen Hauge, som ble forhørt i det samme rommet i 1799, anmeldt av prost Steenbuch, medlem av DKNVS. Fem andre medlemmer av Selskabet har også residert på prestegården.

Investeringer og politisk risiko
DKNVS deler også hvert år ut to vitenskapelige priser til yngre forskere, finansiert av I.K. Lykkes fond. I år gikk prisen for humanistisk forsking til Ph.D. Jo Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Med grunnlag i et stort datamateriale bringer Jakobsen ny og relevant kunnskap om et viktig spørsmål i vår tids globaliserte økonomi og politikk. Forskningsresultatene hans er publiserte i internasjonale tidsskrifter, og sammenfattet i doktoravhandlinga hans frå 2007, Political Risk for Multinational Companies: Sources and Effects.

I Selskabets begrunnelse for tildelingen påpekes det at Jakobsens arbeid representerer en fremragende tilvekst til den internasjonale forskningslitteraturen på dette feltet.

Avslører hukommelsens mysterier
Prisen til yngre forskere innen naturvitenskap gikk i år til Ph.D. Jill Kristin Leutgeb ved Kavli Institute for Systems Neuroscience / Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU.

Her har hun de siste fem årene medvirket til å finne ut hvordan hjernen unngår å blande sammen ulike minner.

Metoden Leutgeb har brukt, krever avansert eksperimentell observasjon. Mer presist har hun utført nøyaktige målinger av signaler fra nerveceller i hippocampus hos rotter. Hippocampus er den delen av hjernebarken som er avgjørende viktig for lagring av minner hos alle pattedyr.

Da Leutgeb begynte å studere dette feltet i 2003, var denne delen av hjernen av de fleste betraktet som et homogent område, det vil si uten særlig struktur i sin minnefunksjon.

Men snart fant Leutgeb ut at nerveceller i ulike områder av hippocampus har ulike egenskaper, og hun viste hvordan disse egenskapene medvirker til effektiv lagring av minner.

Hun viste også hvordan forskjeller mellom innkommende inntrykk blir maksimerte før de blir lagret, og hun har påvist understrukturene i hippocampus som tar del i denne prosessen.

I sum har disse studiene ført til en radikalt ny forståelse av hvordan minner lagres i nevrale nettverk.

Av Leutgebs fire primærartikler i perioden 2004-2007 er tre publiserte i tidsskriftet Science.

Det er for øvrig ikke lenger enn to år siden "Lykkeprisen" gikk til Moser-miljøet ved Senter for hukommelsesbiologi – i 2006 var det Dr.scientene Marianne og Torkel Hafting Fyhn som fikk naturvitenskapsprisen for sine bidrag til forståelsen av stedsansens lokalisering i hjernen hos pattedyr.

De vitenskapelige prisene består av Selskabets diplom og 25.000 kroner.

Tekst og foto: Tale Westvik