Hva skjer når heteroseksualiteten må forklare seg? (14.3.08, 12:46)

Et samfunn dominert av de heterofiles tenkemåter vokter grensene for hva vi oppfatter som maskulint og feminint.

Komplekse seksualiteter:Fra øverst til nederst: Britt Andersen, Trine Annfelt og Agnes Bolsø. Foto: Tore Oksholen.

- Når vi ser på verden med et heteronormerende blikk, lar vi en norm om ”korrekt” heteroseksualitet styre alt for mye av det vi ser. Et heterodominerende samfunn er en årvåken vokter av grensene for hva vi oppfatter som mannlig og kvinnelig, maskulint/feminint. Dermed går vi glipp av variasjonene og nyansene. Med denne boka prøver vi å gjøre noe med dette, sier Agnes Bolsø.

Sammen med Trine Annfelt og Britt Andersen har Bolsø redigert antologien ”Når heteroseksualiteten må forklare seg.” Boka ble presentert på en vernissage på Dragvoll denne uka.

Antologien retter søkelyset mot den seksuelle orienteringen som de fleste tar for gitt, nemlig heteroseksualitet. ”Heteroseksualitet virker normerende og regulerer alles tilværelse - uansett seksuell orientering og kjønn. Til tross for omfattende forskning de siste årene, er dette i liten grad problematisert i norsk sammenheng,” skriver redaktørene på vaskeseddelen.

- Stramt redigert
- Boka er stramt redigert, med et tydelig teoretisk fokus, noe som er uvanlig for antologier med så mange bidragsytere, sa professor Petter Aaslestad under vernissagen. Aaslestad fremhevet også at redaktørene hadde fått den internasjonalt kjente forskeren Toril Moi med på laget.

Medieviter Anne Marit Myrstad holdt også en presentasjon av antologien. Myrstad poengterte hvor velskrevet boka er.

”Når heteroseksualiteten…” viser i hvilken grad dette perspektivet gjennomsyrer vår forståelse på så mange plan. - Denne samlingen analyserer heteroseksualiteten som gir normer til mer enn seksualiteten, sa Myrstad.

I denne boka diskuterer en rekke forskere fra inn- og utland viktige problemstillinger knyttet til heteronormativitet i sine studier av heterosexisme, familiepolitikk, nye familieformer, homofobi, og mer til.

Ord skaper virkelighet
- Vi produserer virkelighet gjennom språket. Det vi snakker om, blir reelt gjennom at vi snakker om det. Som Moi skriver i boka, fins det en virkelighet utenom språket. Samtidig er det også på alle felt en kamp om språket, om hvilke ord vi bruker. Når det gjelder kjønn blir det lett til at det vi ser, fordeler seg i en maskulin/feminin todeling, en dikotomi, sier Bolsø.

- Det ”motsatte” av hetero er homo. Du er ikke redd for at dere produserer en ny dikotomi mellom homo og hetero gjennom denne boka?

- Men det er nettopp denne grensa vi ønsker å bygge ned. Det er også noe jeg tar opp i mitt bidrag i boka, som er en del av min forskning: Jeg ser homoseksualitet i heteroseksuell praksis, og motsatt, sier Bolsø.

Aggressiv hetero?
- Blir heteroseksualiteten aggressiv når den settes til veggs?

- Nå opplever ikke jeg at det er det vi gjør. Men ja – når storsamfunnet undertrykker homoseksualiteten på ulikt vis, er det et aggressivt svar. Samtidig er det slik at heteroseksualiteten får lov til å framstå som mer kompleks, mer nyansert, når disse dikotomiene bygges ned, sier Agnes Bolsø.

Les også Hvem er redd Charles Darwin?

Av Tore Oksholen