LESERBREV

Knut Holt: Nye NTH – Norges svar på MIT? (17.3.08, 09:48)

En fisjonsmodell for norske læresteder er å foretrekke fremfor Stjernø-utvalgets fusjonsmodell mener innsenderen, som tar til orde for nye Norges Tekniske Høgskole (nNTH).

Stjernø-utvalget har brakt universitetene i fokus. Det presenteres en nettverksmodell, en storskolemodell, og en campusmodell hvor våre 38 selvstendige universiteter og høgskoler frivillig slår seg sammen til 8-10 storuniversiteter. Fører den frivillige vei ikke frem, treffer departementet avgjørelsen.

NITTIÅRINGEN Knut Holt har klart hode og sterke meninger. Arkivfoto Arne Asphjell/NTNU Info.

Etter min mening krever en vurdering av Stjernø-rapporten at man først ser nærmere på egen situasjon. Min analyse er påvirket av forholdene ved MIT (Massachusetts Institute of Technology), noe som både skyldes egen erfaring og den beundring av institusjonen som politikerne hadde da NTNU kom i gang.

Etableringen av NTNU den 16. mars 1995 blir husket som en lite oppløftende hendelse. Etter forlik mellom Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble Universitetet i Trondheim (UNIT) nedlagt og NTNU opprettet av Stortinget ved sammenslåing av Norges tekniske høgskole (NTH) og Den almenvitenskapelige høgskolen (AVH).

Dette skjedde uten vanlig saksbehandling og uten at de ansatte, som ved begge institusjoner var imot vedtaket, hadde fått uttale seg. I stedet for en løsning basert på en analyse av de faktiske forhold, fikk man en modell basert på uvitenhet, angivelig med MIT som modell.

Mange trodde at MIT var et universitet. De visste ikke at det dreide seg om en teknisk høgskole som også hadde økonomi og sosialfag, rettet mot de samfunnsmessige aspekter av teknologien. Studentene ved MIT kan ta kurser ved Harvard University, verdens fremste universitet, som ligger ca. ti minutter med bil fra MIT.

Likheten med Trondheim før etableringen er interessant. Vår tekniske høgskole befinner seg ca ti minutters kjøring fra universitetet på Dragvoll og har som MIT også økonomi og sosialfag.

MIT har i en årerekke vært på verdenstoppen blant tekniske høgskoler, mens NTH var blant de fremste i Europa, med medlemskap i den eksklusive Leuvenklubben sammen med Imperial College, London, Ecole Polytechnique, Paris, KU Leuven, Delft TU, ETH, Zürich og TH Achen.

En vesentlig forskjell er at MIT er en selvstedig privatfinansiert høgskole med høye skolepenger og noen av verdens beste lærere og studenter. Hver student får personlig veiledning og kan velge blant kurs som gis i en rekke varianter.

MIT får tak i dyktige lærere ved en fleksibel rekrutteringsprosess. Teoretiske kunnskaper står i forgrunnen, men det tas også hensyn til praktisk erfaring og sosial ferdighet. Anvendelsesaspektet kommer klart til uttrykk i MITs slagord ”mens et manus” (from theory to practice). Lærerne har stor frihet til å forfølge personlige interesser. Dette har resultert i flere verdensberømte professorer, også på områder som økonomi (Paul Samuelson) og sosialfag (Kurt Levin).

Videreutvikling av NTNU fordrer kreativ innsats av høyeste klasse, at man tenker i alternativer og ikke hopper på den første den beste løsningen.

Bak fusjonsmodellene til Stjernøy-utvalget ligger tanken om ”economies of scale”, stordriftsfordeler som sterke fagmiljøer, effektiv ressursutnyttelse, etc.

En motsatt gruppe modeller er basert på fisjon, oppdeling eller spalting. Dette ansees å gi bedre omstillingsevne, mindre kostnadsdrivende byråkrati, og fremme motivering og samarbeid, ”small is beautyful”.

Den optimale størrelse avhenger i virkeligheten av en rekke faktorer. Dette tilsier varsomhet med bastante svar basert på synsing.

Et interessant fisjonsalternativ deler NTNU i to enheter. Dette vil gi et regionalt universitet, Universitetet i Trondheim (UiTh) på Dragvoll, og en nasjonal institusjon, nye Norges Tekniske Høgskole (nNTH) på Gløshaugen og Øya (Medisin).

I stedet for kompromisser mellom ulike miljøer i en hybridstruktur, får begge institusjoner mulighet til å utvikle seg ut fra sin egenart og spesielle situasjon. Plassering av medisin sammen med teknologene er naturlig med nært faglig samarbeid, nærhet i lokalisering og felles naturvitenskapelig forankring.

Som grunnlag for behandling av Stjernø-rapporten bør situasjonen ved NTNU analyseres ut fra fusjon, fisjon og kombinasjoner. Et eksempel kan være et storuniversitet Trondheim (UiTh) med avdelinger i Steinkjer, Molde, etc.

For teknisk orienterte høgskoler kan man tenke seg en campusmodell bestående av NTH Narvik, NTH Trondheim, NTH Stavanger, etc.

Med den store betydning som utvikling og anvendelse av ny teknologi har for miljøet og vår levestandard, krever forskning og utdannelse av ingeniører med høy kompetanse spesiell oppmerksomhet. Dette taler for en selvstendig teknisk høgskole (nNTH) på høyt nivå.

I nært samarbeid med UiTh, HINT, HIST og de politiske myndigheter, og et våkent øye for fremtidige utfordringer, vil denne løsning også være et vektig bidrag til utvikling av regionen. En forutsetning er at man ikke begrenser innsatsen til geografi og struktur, men også tar for seg ledelse og organisasjon, og styrker faglig autonomi og demokrati på alle nivåer.

På den annen side vil en fisjon medføre betydelig endringskostnader og en belastning på de ansatte som etter en slitsom omstilling til den påtvungne fusjonsmodellen har fått en organisasjon som flere steder virker bra med brukbare administrative prosesser og gode faglige og sosiale relasjoner.

Forhåpentlig får saken denne gang en mer demokratisk behandling enn ved etableringen av NTNU, slik at ansatte og studenter får bruke sine kreative ressurser til utvikling av de aktuelle alternativer. Med godt samarbeid mellom ledelse og ansatte vil det ikke overraske at den rendyrkete fisjonsmodell vil gi det beste bidrag til å nå det ambisiøse mål å bli blant Europas ti beste tekniske høgskoler innen 2020.

Knut Holt
Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse