Hvem er redd Charles Darwin? (14.3.08, 12:46)

To NTNU-forskere gikk ut og satte spørsmålstegn ved den foreslåtte nydelingen av fødselspermisjonen. Det ble det bråk av. Lider kjønnsforskningen av "biofobi"?

FAKTA

SAKEN: Mannspanelet foreslo tidligere i mars å dele fødselspermisjonen i fire, ved å ta fra mor og gi til far. Noen forskere stilte spørsmål ved om dette var til barnets eller foreldrenes beste. Kjønnsforsker Jørgen Lorentzen reagerte og etterlyste empiri og konkrete resultater fra forskerne. Psykologiprofessor Turid Suzanne Berg-Nielsen svarte på utfordringen gjennom en artikkel i forskning.no hvor hun gav eksempler fra internasjonal forskning på emnet mor-barntilknytning.

Bruduljen startet etter at biolog Terje Bongård fra NINA og utviklingsspykolog Leif Edward Ottosen Kennair ved NTNU meldte seg på med synspunkter på at mor blir fratatt deler av fødselspermisjonen.

Førsteamanuensis Ottesen Kennair og professor Turid Suzanne Berg-Nielsen ved NTNU savnet hensynet til barna i debatten, og mente biologien og den kliniske psykologien kunne gi nyttige innspill.

De tråkket i et vepsebol.

Professor-dumt
- Så dumt at det bare kunne vært sagt av en professor, mente leder av Mannspanelet, Arild Stokkan-Grande om innspillene.

Gunn Karin Gjul – stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet - fulgte opp:

- Slutt å synse, og begynn å forske, mente hun.

Aggressiv kjønnsforsker
Det verste var likevel i vente for Ottesen Kennair. I en påfølgende radiodebatt ble Ottesen Kennair satt i bås med "biofascister" av Jørgen Lorentzen ved Universitetet i Oslo. Kjønnsforskeren mente noen av forskerne som hadde uttalt seg om fødselspermisjon burde "abdisere som forskere", og at de drev med "psykovrøvl".

Leif Edward Ottesen Kennair i debatt om ADAM=EVA i Samfundet lørdag. Foto: Tor H. Monsen

- Det jeg mente er at denne måten å tenke på er biofascisme. At han burde abdisere som forsker var retorisk sagt. Jeg synes selvkritikk og selverkjennelse mangler når han slenger rundt seg med påstander på denne måten. Kjønnsforskning er en vitenskapsgren utviklet gjennom siste 30 år. Ottesen Kennair har ikke greie på kjønn, sier Lorentzen.

Tøff formidling
Spørsmålet er om det er mulig å snakke om biologi på dette området.

- Dette har ikke vært noe problem frem til i dag. Å forske på menneskesinnet gjennom for eksempel dyreforsøk er dypest sett basert på Darwins tanker om artenes felles opphav. Dette er lite kontroversielt blant klinikere. Problemet er primært kjønnsforskere. Det er direkte utrivelig å bli møtt med påstander a la Lorentzen, og det bidrar overhodet ikke til en fruktbar debatt. Dette er første gang jeg føler meg kneblet, jeg opplever at de [kjønnsforskerne] er direkte sinte på meg. Det forstår jeg ikke, sier Ottesen Kennair.

Han reagerer også på politikere som direkte mistror forskere som gjør sin plikt som formidlere. Dette – sammen med kolleger på krigsstien – gjør at andre forskere vil tenke seg om to ganger før de engasjerer seg i offentlig debatt, tror utviklingspsykologen.

Nei til invitt på Samfundet
- Utviklingspsykologien inviterer til konfrontasjon, særlig mot feminismen, mente professor Lynne Segal fra University of London.

Segal er en kjent størrelse innenfor internasjonal kjønnsforsking. Hun deltok på siste lørdagsdebatt i Studentersamfundet. Ottesen Kennairs antydning om gjensidig nytte for utviklingspsykologi og feministisk teori, ble grundig avvist.

Hun satte likhetstegn mellom utviklingspsykologi og biologisme, som hun mente er blitt brukt mot kvinners likestilling i over 100 år.

- Biologiske forklaringer utelukker alltid andre mulige forklaringer. Det er vanskelig å bygge tverrfaglige bruer mellom kultur og natur når det ikke er forståelse for flere tilnærminger, sa hun.

Ottesen Kennair hevdet at en kategorisk skepsis dypest sett handler om en redsel for forskning, og hvilke resultater som kan komme frem.

Politisk ukorrekt kunnskap
- Saker med relevans for kjønnskampen vekker mange reaksjoner. Når det er snakk om videreføring av gener, seleksjon og arters overlevelse, må vi forvente emosjoner. Denne kunnskapen er noe politisk ukorrekt, den forstyrrer og er plagsom, dette har vi sett i svært mange sammenhenger. Det mener professor i psykologi ved NTNU, Turid Suzanne Berg-Nielsen.

Turid Suzanne Berg-Nielsen, Psykologisk institutt, NTNU. Foto:NTNU

Hun mener enkelte ikke er flinke nok til å skille mellom ideologi og kunnskap. Forskere er heller ikke seg nok bevisst sitt samfunnsansvar som formidlere av kunnskap.

Innenfor hennes eget fagmiljø – psykologi - har det også vært faglige og ideologiske kontroverser.

- I dag er det et langt bedre klima enn det har vært, nøyer hun seg med å si. – I dag er forskningen evidenspreget, man kommer ingen vei med synsing, selv om det forekommer.

Kari Melby er professor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier og en av våre fremste kjønnsforskere. Hun ønsker ikke å gi noen kommentar til påstandene om en ideologisk styrt kjønnsforskning.

Førsteamanuensis Agnes Bolsø deltok med et innlegg på Samfundet sist lørdag. Hun sier i en e-post til Universitetsavisa at hun ”har sluttet å diskutere dette”. Hun vil heller gå inn i den enkeltes forskningsarbeid i fortsettelsen.

Who’s Afraid of Charles Darwin:Boken tar for seg utviklingspsykologi og feminisme, og om hvorvidt de to fagfeltene har noe å tilføre hverandre. Foto: Amazon.com

"Biofobi"
Professor Eivin Røskaft er leder ved Institutt for biologi. Han har tidligere deltatt i flere tverrfaglige prosjekter med humanister og samfunnsvitere. Han har fulgt den siste debatten fra sidelinjen.

Biofobi betyr redsel for biologiske skapninger. Lider samfunnsforskere av en vitenskapelig "biofobi"?

- Mener du biofobi i overført betydning, er jeg enig. Dette er en debatt som har pågått i over 30 år. Jeg opplever at en del forskere er redd for biologiske forklaringer, sier biologen.

Han mener redselen bunner i at biologiske forklaringer reduserer samfunnsforskningens komplekse modeller og ufarliggjør samfunnsfenomener.

- Biologiske forklaringer blir oppfattet som satt og statisk, noe man ikke kan gjøre noe med. Biologene tenker omvendt, så lenge vi kjenner problemene, er de lettere å gjøre noe med, sier han.

Utfordrer Forskningsrådet
Norges forskningsråd har et eget Program for kjønnsforskning. Anne-Jorunn Berg er avtroppende styreleder for programmet. Hun mener kjønnsforskningen ikke er redd for biologiske forklaringer.

- Det er biologismen og reduksjonismen kjønnsforskere er veldig kritisk til, sier hun.

Hun utfordrer Forskningsrådet til å opprette flere finansielle incentiver for tverrfaglig samarbeid mellom naturvitere og kjønnsforskere.

I dag er kjønnsforskningsprogrammet innrettet mot humaniora og samfunnsforskning, og har som overordnet målsetting å bidra til at kjønnsforskning utvikles som et eget kunnskapsfelt.

- I Norge er det alt for få profilerte naturvitere innenfor kjønnsforskning i forhold til for eksempel i Nord-Amerika, mener hun.

Tverrfaglige erfaringer
Røskaft har samarbeidet med både, psykologer, geografer, økonomer og sosiologer. Hans personlige erfaringer er blandet.

- Det kan være et problem å snakke samme språk. Det finnes dem som ikke godtar biologiske forklaringer.

Røskaft mener problemet handler mer om individer enn om fagdisipliner.

Har du meninger om denne problematikken? Send et leserbrev til Universitetsavisa.

Les også Når heterosekualiteten må forklare seg: Ny bok fra kjønnsforskere ved NTNU.

Av:Tor H. Monsen