Refser tellekantsystemet (17.1.08, 11:41)

Ikke-rangerte tidsskrifter blir nedlagt fordi ingen gidder å skrive i dem.

Det mener Brit Mæhlum, professor ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og én av redaktørene for tidsskriftet Motskrift.

Hvis tidsskriftet ikke får nivå 1-rangering ved neste søknadsrunde, blir det trolig lagt ned.

TIDSSKRIFT I MOTVIND: Professor Brit Mæhlum opplever at færre vil publisere i instituttets tidsskrift Motskrift på grunn av manglende nivårangering.

Motskrift i motvind
Motskrift har eksistert siden begynnelsen av 80-tallet og har sortert under Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap.

Da det skulle være et skifte i redaksjonen i 2006, opplevde Mæhlum at det var vanskelig å få noen til å ta over ansvaret for tidsskriftet.

Hun mener nivårangeringen som kom med kvalitetsreformen, er grunnen til at vitenskapelig ansatte nå ikke ønsker å arbeide med tidsskriftet:

- Da vi skulle skifte redaksjon, fikk vi problemer med å få folk til å ta på seg jobben fordi de mente det var dumt å bruke krefter på et tidsskrift uten nivårangering. Og jeg har jo forståelse for at mange kan føle at det blir feil bruk av krefter.

Brit Mæhlum og Gunnar Foss stod for redningsaksjonen og er per i dag fungerende redaktører for tidsskriftet. Etter at interessen for å arbeide med tidsskriftet falt så dramatisk, ble også antall utgivelser halvert i 2007, fra to i året til én.

Mæhlum ønsker nå å søke om rangering på nivå 1 ved neste søknadsprosess for å redde tidsskriftet fra å svinne hen:

- Vi tok over dette tidsskriftet på trass, og det har levd på trass. Men når vi opplever at tellekantsystemet blir så avgjørende for publiseringsaktiviteten, er det vanskelig. For mange føles det rett og slett ustrategisk å skrive i tidsskriftet vårt.

Tvunget i kne
Mæhlum mener interne tidsskrifter som Motskrift kan tjene en viktig faglig og sosial funksjon rundt om på de ulike instituttene:

- Det er mange som får sin første publikasjon trykt i slike tidsskrifter, og samtidig er det et fint forum for de vitenskapelige ansatte. Man kan bruke tidsskriftet som et arbeidsskrift, og bearbeide artikler som man senere kan publisere i andre tidsskrifter.

Hun presiserer at instituttledelsen har vært positiv til å beholde Motskrift, også uten rangering. Nå ser hun seg likevel nødt til å knele for kvalitetsreformen og søke om nivå 1-rangering.

- Så lenge ordningen er slik, kommer vi ikke vekk fra det. Slik sett er vi fanget i systemet, erkjenner Mæhlum.

Poeng gir penger
I november 2003 fikk Universitets- og høgskolerådet et mandat fra Utdannings- og forskningsdepartementet til å utvikle et nytt system for tildeling av midler til universitetene basert på forskningsresultater.

Resultatet var rapporten ”Vekt på forskning. Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering” som kom i 2004.

Rapporten fastsetter registreringsmodellen for vitenskapelige publikasjoner og hvordan ulike typer publikasjoner skal vektes. Utover dette er det opp til hvert enkelt statsbudsjett å bestemme den økonomiske uttellingen for publikasjonene. I 2004 ga ett publikasjonspoeng 45.600 kroner i potten.

I dag fungerer systemet slik at publikasjoner i tidsskrifter på nivå 2 genererer tre ganger så mye penger tilbake til instituttene som en nivå 1-publikasjon.

Satsen for ett publikasjonspoeng er på drøye 30.000 kroner. Med andre ord vil en artikkel i et tidsskrift på nivå 2 gi instituttet i overkant av 90.000 kroner mer å rutte med, mens en publikasjon i et tidsskrift på nivå 1 vil gi 30.000 kroner.

En publikasjon i et tidsskrift uten rangering gir følgelig null kroner.

- Det er klart at man innenfor et slikt system føler et press for å publisere i nivårangerte tidsskrifter, resonnerer Mæhlum.

”Kvantitetsreformen”
Hun mener kvalitetsreformen har skapt et uheldig produksjonsjag:

- Jeg kaller det ”den såkalte kvalitetsreformen”, for begrepene kvalitet og kvantitet har i denne sammenhengen glidd over i hverandre. Det er et utilslørt kapitalistisk markedsprinsipp som har blitt innført i utdanningssektoren, og dette gjelder både produksjonen av studiepoeng og av publikasjoner. Mest mulig skal gjennom fortest mulig.

Mæhlum har sett seg lei av nivårangeringen og tellekantsystemet og mener at man burde gå tilbake til den gamle ordningen.

- Før var det slik at man publiserte i tidsskrifter som tematisk passet en best, eller som bestemte disipliner hadde tradisjon for å publisere i. Da kvalitetsreformen ble innført, ble det argumentert med at det nye tellekantsystemet ikke skulle styre den vitenskapelige produksjonen, sier hun, og fortsetter:

- Jeg tror de hadde noen temmelig naive forestillinger om hva konsekvensene ville bli. Budsjettene våre nå er jo i høy grad basert på vekttallsproduksjon og vitenskapelig produksjon. Alt skal telles og måles. For å sitere en skribent i Aftenposten: ”Før skulle forskere bruke sin tid på noe som virkelig teller. Nå går mer og mer av deres tid med til å telle det de bruker resten av tiden til”.

Ifølge Mæhlum favoriserer systemet også korte artikler fremfor dyptpløyende bøker:

- Det er direkte provoserende at et stort bokverk skal få relativt sett så dårlig uttelling i forhold til en artikkel på nivå 2. Da blir det jo også fristende å gjøre en mer lettvint jobb med en kort artikkel.

Publiseringsvekst ved NTNU
I 2006 ble det publisert 1800 publikasjonspoeng ved NTNU. Tall for 2007 er enda ikke klare, men per 7. januar var det registrert 1839 publikasjonspoeng ved NTNU for 2007.

Fristen for å registrere forskningsresultater i FRIDA er 20.januar, og foreløpige tall viser at det var flere som publiserte i publikasjonskanaler på nivå 2 i fjor enn i 2006.

Tekst og foto: Dina M. Aspén