Bekymret for stengning av Tibet (18.3.08, 13:37)

Uroen fortsetter i Tibet. Stenger kinesiske myndigheter Lhasa for turisme kan det ha store konsekvenser for kulturminnene, mener arkitekturprofessor Harald Høyem.

Potala-palasset i Lhasa. Foto: Historisk

Det kan synes paradoksalt: Harald Høyem arbeidet i samarbeid med Tibet University for å bevare gamlebyen i Lhasa. En av de største truslene mot kulturarven er den enorme turiststrømmen i en gammel by som ikke er bygd for moderne turisme.

Turismen viktig
En stengning av turiststrømmen over lengre tid kan imidlertid ha like store konsekvenser: Tibet er en fattig provins, og svært avhengig av turismen. Om disse inntektene reduseres kraftig, vil antakelig helt nødvendig vedlikehold av historiske bygningsmasser bli salderingspost.

- Bevaring av kulturminner står ikke øverst på listen i dette landet, sier Høyem.

Gamlebyen i Lhasa – med det karakteristiske Potala-palasset som det best kjente – består av bygninger i mur som trenger konstant vedlikehold.

NTNU-professoren ser ingen umiddelbar fare for ødeleggelse av historiske bygninger og kulturminner som følge av opptøyene foreløpig. Konfliktsnivået kan imidlertid eskalere.

- Det er trist det som skjer i Tibet i disse dager. Kinesernes okkupasjon fra 1950 kan uansett ikke forsvares, sier Høyem.

Professor Harald Høyem, Institutt for byggekunst, historie og teknologi. Foto: Privat

Bekymret for prosjekter
Han er også bekymret for NTNU nåværende samarbeid med tibetanske miljøer. Høyems eget prosjekt er nå avsluttet, men på undervisningssiden er det fortsatt aktivitet.

Bestemmer kineserne seg for en isoleringspolitikk overfor Tibet, kan disse kontaktene stå i fare.

NTNU har omfattende samarbeid med Kina og kinesiske universiteter. Samtlige syv fakulteter har samarbeidspartnere i det folkerike landet. Nylig vant et arkitektteam med blant andre NTNU pris for sine planer om byutvikling i den kinesiske byen Xi`an.

Ikke tro på boikott
Samtidig slår den kinesiske hæren knallhardt ned på opprørske munker og andre demonstranter i Lhasas gater. Høyem har ikke tro på akademisk boikott som virkemiddel.

- Jeg har veldig lite tro på en generell boikott mot kinesiske samarbeidspartnere. Dette er primært en sak som ligger hos politiske myndigheter. Noe annet kan være prosjekter direkte mot Tibet. Enkelte forskere kan også ville reservere seg av personlige grunner.

Høyem er en av pionerene i Kina-sammenheng ved NTNU. Han forteller at han kontaktet Utenriksdepartementet i etterkant av Tiananmen-massakren i 1989.

UD anbefalte Høyem å reise til Midtens rike, til tross for at norske myndigheter hadde frosset diplomatiske forbindelser. Norske myndigheter ønsket å holde grasrotkontaktene åpne.

Høyem mener at å stenge faglige kontakter ville kostet mer enn det smakte. Den faglige kontakten har også en kulturell side som er viktig å vedlikeholde, mener arkitekturprofessoren.

Av:Tor H. Monsen