LESERBREV

Jan Erik Frantsvåg: Tidsskriftpublisering (19.3.08, 08:19)

Jeg er helt enig med Reidar Conradi sine uttalelser i Universitetsavisa i utgangspunktet - papirbaserte tidsskrifter er for dyre og for treige.

Jeg arbeider til daglig med Open Access (OA), først og fremst med Munin - Tromsøs motstykke til DIVA - men er også engasjert i arbeid med OA på nasjonalt og nordisk plan.

Jeg vet ikke om du er feilsitert, men jeg vil tillate meg å protestere mot at det settes opp en motsetning mellom elektronisk distribusjon og tellende tidsskrifter, slik artikkelen gjør (slik jeg leser den).

Finansieringsmodellen forutsetter ikke papirpublisering men krever fagfellevurdering, slik kvalitetssikring kan like gjerne (om ikke bedre) gjøres i et elektronisk tidsskrift.

Per i dag er det etablert drøyt 3200 elektroniske tidsskrifter, se Directory of Open Access Journals, og mange av disse er godkjente som tellende på nivå 1 (enkelte også på nivå 2) i finansieringsmodellen.

For de tidsskrifter som ikke er godkjente, vil jeg anta at hovedårsaken er at ingen norsk forsker har tenkt på å publisere i dem, og at de derfor ikke er vurdert.

Det finnes få norske OA-tidsskrifter, omkring et dusin, men flere er underveis.

NORA - Norwegian Open Research Archives - hvor jeg p.t. er leder - har nettopp gitt UiB midler til å etablere en infrastruktur for publisering av Open Access tidsskrifter, meningen er at dette skal være tilgjengelig for alle UH-institusjoner som ønsker å benytte seg av det.

Det som skal til for å etablere et tidsskrift - norsk, nordisk eller internasjonalt - er da at man klarer å stable på beina en redaksjon med et nettverk som kan besørge peer review, og "hanke inn" manuskripter. I et fag hvor publiseringsforsinkelsen er over ett år, burde ikke manustørke være det største problemet.

Et nystartet tidsskrift vil selvfølgelig stri med mangel på renommé og at impact factor ikke kan beregnes før år 4, men gitt et godt nettverk trenger ikke dette å være uoverkommelig. For et eksisterende tidsskrift som går over til en Open Access publiseringsmodell er dette ikke et problem.

Jeg skal ikke underslå det faktum at økonomi kan være et sårt punkt. Selv om distribusjonen kan være gratis påløper det kostnader til administrasjon og redaksjonelt arbeid.

Store OA-tidsskrifter dekker dette gjennom forfatterbetaling, men mange tidsskrifter dekker dette gjennom bidrag fra vertsinstitusjonen. (En student holder på å kartlegge situasjonen for de norske OA-tidsskriftene, men vi antar at ingen av dem tar betaling fra forfatterne.)

Det finnes også kommersielle forleggere som er interesserte i å etablere tidsskrifter eller å være med på å migrere eksisterende tidsskrifter til Open Access.

Det finnes altså muligheter for deg og ditt nettverk til å skape endringer i publiseringen, og det ville vært hyggelig om noen tok utfordringen.

Jan Erik Frantsvåg
Leder NORA
Universitetsbiblioteket
Universitetet i Tromsø