LESERBREV

Reidar Conradi: Svar til Frantsvåg (19.3.08, 08:40)

Mitt poeng var å få redusert ventetid og antakelig kostnader ved elektronisk forskningspublisering, og selvsagt med bibehold av fagfellevurdering og andre kvalitetstiltak. Sa jeg noe annet? - selv om Universitetsavisa av 11.3.08 la vekten på forskerne som "husmenn" i eget hus og på forlagsprofitt.

Det som forårsaket mitt utspill i Universitetsavisa var den økende ventetiden til godkjente, men ennå u-trykte artikler i mitt fagfelt - nå mellom ett og halvannet år.

Dette skyldes ikke minst at institusjons-interne forskningsmidler verden over og i stigende grad koples til dokumentert publisering i anerkjente publikasjonskanaler som stort sett er papirbaserte. Ja, nye (papirbaserte) tidsskrift startes fremdeles for å øke sjansene for egen publisering pga. begrensninger i antall sider papir per utgave i etablerte tidsskrift - verden er ikke rasjonell.

En digresjon: Kravet til dokumentert forskningspublisering har, som ved annen kvalitetsevaluering, ført til et eget byråkrati for å sertifisere "tellekantene", se NSDs nettsider og FRIDA-databasen

Man må selv rapportere hver inntektsgivende publikasjon som så vektes for "prestisje" (i Norge ved FRiDA-nivåene 0, 1, og 2; i USA ved antall siteringer fra andre fagfeller gjennom ISI-databasen, eller gradvis den nye Google Scholar?).

Eller, som min kollega Arne Halaas lanserte i en samtale med meg etter oppslaget den 11.3, vi trenger bare å telle antall nedlastninger fra nettet og så vekte ut fra dette - alt automatisert. Se forøvrig et av mine tidligere hjertesukk

Men disse publikasjonskravene, som jeg synes er berettiget, har ført til kronisk forstoppelse i infrastrukturen for forskningsformidling/-publisering på papir, og dette var mitt hovedbudskap.

"Alle" forskere bryter også lov om opphavsrett ved å legge ut sine egne artikler, så snart de er endelig godkjent. Og man kan jo ikke bringe 99 prosent av forskerpopulasjonen for retten. Ja, hva med arrestasjon i håndjern på universitetskontorene, med "beslag" i hjemmesider med egenproduserte artikler.

I dag eies opphavsretten til slike artikler av publikasjonskanalene (stort sett forlag), og ikke de som skaper resultatet ved storstilt gratisarbeid.

Det pågår en evig fellesdugnad for å øke kunnskapstilfanget, eller generalisert: å skape den "digitale allmenningen" - "creative commons" a la Wikipedia. Så i dag tjener forlagene penger på forskernes gratisarbeid gjennom hele verdikjeden.

Ja, noen ganger må forfatterne betale en heftig sidepris for avsluttende papirpublisering - jfr. Russel og Whitehead som i 1909 hver måtte betale forlaget 50£ (av i alt 600£) for trykking av Principia Mathematica etter 10 års gratisarbeid.

Så forlagenes rolle må endres, evt. må de helt "out of the loop".

Bibliotekar-profesjonen slik som du tilhører, må også omstille seg, liksom alle som produserer og konsumerer kunnskap og informasjon i dagens Cyberworld.

Med de store innskannningsprosjektene til Google, EU og vårt eget nasjonalbibliotek kommer over 90 prosent av verdens skrevne kunnskap til å bli tilgjengelig og kombinerbar på noen tastetrykks avstand, jfr. dette eksemplet på min nettside.

Rune Sætre, "GeneTUC: Natural Language Understanding in Medical Text", dr.ing. thesis, NTNU 2006-59, ISBN 82-471-7866-4 (printed), ISBN 82-471-7865-6 (electronic), ISSN 1503-8181, 155 p. Disputas: 27 June 2006. Advisor: Tore Amble (KS group). Current employer: Between IDI, NTNU, Trondheim and Tokyo University. (se PDF-versjon av avhandlingen).
Bidrag: Kopling av genforskere, som uavhengig av og uvitende om hverandre, studerte samme del av det menneskelige Genom, men der deres forskning var publisert i forskjellige tidsskrift i Medline-databasen som mottar 2100 nye artikler hver dag. Ingen kan ha rimelig full oversikt selv i meget avgrensede fagområder.

Alt i alt: elektroniske tidsskrift i mitt fagfelt er en overmoden ide, og jeg takker for dine "oppstart-tilbud" her. Noe må gjøres raskt.

Reidar Conradi