Tvillingeffekten (25.3.08, 16:20)

Omtale i NTNU og SINTEFs forskningsmagasin Gemini genererer både medieinteresse og investormidler, viser ny undersøkelse.

I forrige måned inviterte Gemini-redaksjonen med journalister fra NTNU og SINTEFs informasjonsavdelinger forskere som har figurert i magasinet som enten kontaktpersoner, hovedinformanter i temasaken, eller objekter for Forskerintervjuet, siden midten av 2003.

SYNLIGGJØR FORSKNINGEN: Informasjonssjef Christian Fossen og redaktør Nina Tveter, begge ved NTNU Info, er glade for at NTNU og SINTEFs viktigste kanal for allmennrettet forskningsformidling slår an hos både lesere og forskere.

Hensikten var blant annet å finne ut om forskerne er fornøyde med hvordan de og fagstoffet deres blir behandlet av Gemini-redaksjonen, og om forskningssakene har ført til oppslag i eksterne medier.

252 personer ble forespurt, og av disse svarte 160 personer på henvendelsen, 89 fra NTNU og 72 fra SINTEF – en samlet svarprosent på 67.

Formidlingshjelp som fenger
Undersøkelsen viser at Gemini-saker medfører medieinteresse, økt kontaktnett og samarbeid, penger og oppdrag – både for NTNU og for SINTEF.

Mer enn åtte av ti artikler får etterspill, og økt medieoppmerksomhet er den vanligste effekten. Mange saker har generert nye medieoppslag, også i utlandet. Flere respondenter forteller at de opplever å bli kontaktet av både menigmann, andre forskere, myndigheter og næringsliv etter et Gemini-oppslag.

Mange bruker oppslaget aktivt i ulike sammenhenger, også overfor potensielle samarbeidspartnere og oppdragsgivere, eller i søknader om prosjektstøtte. Én av fem sier at Gemini-oppslaget direkte eller indirekte har generert penger og oppdrag.

Positiv oppmerksomhet – eller mas?
Bare 15 prosent av de spurte sier at de ikke har opplevd noen form for oppmerksomhet etter en artikkel i Gemini.

Disse slapp da videre ”mas fra media”, som noen respondenter har trukket fram som en negativ konsekvens ved at de stilte opp i Gemini.

Men stort sett ligger tilbakemeldingene til redaksjonen i den blide ende. Mange har oppdaget at magasinet med et opplag på over 72.000 for hver av de fire årlige utgavene når ut til lesergrupper langt utenfor egne fagmiljøer.

En stor del av forskerne som har fått synliggjort resultater av arbeidet sitt i Gemini sier at Gemini-artikler har ført til forespørsler om å holde foredrag, som igjen kan bygge nettverk og prosjekter, og i noen tilfeller også bidra til faglig debatt nasjonalt og internasjonalt.

Av Kenneth Stoltz