REISEBREVET
Byen med de mange toppuniversitetene (25.3.08, 18:47)

Uken før påske var student og NTNU-styrerepresentant Eivind Saga i Hong Kong. I dette reisebrevet til Universitetsavisa beskriver han sitt besøk ved ett av byens sju universiteter, The Chinese University of Hong Kong (CUHK).

Infrastrukturen i byen med om lag sju millioner innbyggere er mer britisk enn asiatisk, på grunn av 150 år som britisk koloni. Det gjør at Hong Kong, selv om byen for elleve år siden ble kinesisk, har blitt anerkjent som en spesiell administrativ region og dermed har beholdt sitt frie utdanningssystem.

Universitetsbiblioteket ved CHUK.

Jeg hadde derfor ingen problemer med å få snakke med en student og en professor på universitetet.

Målet jeg hadde satt meg i forkant av besøket var å finne ut mer om sammenhengen mellom utdannings- og forskningssektoren i Kina og Hong Kong generelt, og om Hong Kong og CUHK spesielt.

To helt forskjellige verdener
I Kina satses det enormt på forskning. Målet er at 2,5 prosent av BNP skal brukes innen år 2020, noe som allerede er innen rekkevidde. Satsingen har blant annet gitt utslag i at hele 32 millioner mennesker i Kina er involvert i forskning. I Norge er tilsvarende tall 46.000.

I Hong Kong er det tre universiteter blant de 53 beste på rankingen fra Times Higher Education, og fire blant de øverste 150 (NTNU er ikke blant de 200 beste). CUHK er verdens 38. beste universitet ifølge denne rankingen.

Professor Stein W. Wallace har tidligere arbeidet i ti år ved Institutt for industriell økonomi ved NTNU. Nå jobber han på andre året ved CUHK.

Min første hypotese, som gikk ut på at Hong Kong-universitetenes sterke innsats har sammenheng med den voldsomme kinesiske FoU-satsingen, avkreftes raskt av professor Stein W. Wallace på CUHK, som tidligere har jobbet i ti år ved NTNU.

- Kina og Hong Kong er to helt forskjellige verdener. Dette universitetet får ikke en krone fra Beijing – ikke i kinesisk valuta heller. Universitetet er finansiert hovedsakelig gjennom private bidrag, i tillegg til skolepenger og bidrag fra de lokale myndighetene, sier Wallace, som likevel peker på et tidligere ”bidrag” fra de kinesiske myndighetene til universitetene i Hong Kong:

- CUHK ble grunnlagt i 1963, som en sammenslåing av fire ulike colleger. Alle collegene var dannet etter 1948 av høyt kvalifiserte kinesiske professorer som av politiske eller kulturelle årsaker var blitt forvist eller hadde flyktet fra Kina til Hong Kong [som da var britisk område, red. anm.].

Lettere å være student i Hong Kong enn i Kina
Claudia Lam er 23 år gammel og studerer System Engineering. Hun synes det er lettere å peke på ulikhetene enn på likhetene mellom Hong Kong og Kina.

- Det er mye friere her. Studenter og professorer i Hong Kong vil ikke kritisere myndighetene unødig, men de tør å si i fra hvis de er uenige. Dessuten er arbeidspresset på kinesiske studenter mye større enn det er i Hong Kong. Mens studentene i Kina må jobbe eller studere hele tiden, tar vi i Hong Kong det mer rolig, og tar solide skippertak i forkant av presentasjoner og eksamener, forteller Claudia, og beskriver samtidig en studenthverdag mange NTNU-studenter kanskje kjenner seg igjen i.

Claudia Lam og Eivind Saga.

Prestisjefylt universitetsutdanning
Begge synes det er vanskelig å spekulere i årsakene til at universitetene i Hong Kong gjør det så bra, men er enige om at universitetsutdanningen og -jobben er mer prestisjefylt i Hong Kong enn andre steder i verden.

- Etter tolv års skolegang må man ta to offentlige eksamener for å komme inn på universitetet. Jeg tror ikke det er mer enn 30 prosent av de som ønsker det som faktisk kommer inn. Det er kun de beste studentene som får ta universitetsutdannelse i Hong Kong, i motsetning til slik det er for eksempel i de nordiske landene, hvor jeg har inntrykk av at alle kommer inn. Det er klart at studentkvaliteten spiller inn på hvor godt et universitet er, mener Claudia, som har studert ett år på utveksling i Danmark.

- Utdanningens prestisje i Hong Kong sammenlignet med for eksempel Norge er nok en viktig faktor. Utdanning og lønnsnivå henger sammen i Hong Kong, og veldig mange vil studere, tilføyer Wallace.

Han tror også at konkurransen mellom de sju universitetene i Hong Kong er viktig, fordi alle vil være best og dermed tiltrekke seg de beste studentene og forskerne.

Fellestrekk mellom NTNU og CUHK
The Chinese University of Hong Kong kan for øvrig sammenlignes med NTNU på flere måter. Det er omtrent like mange studenter og fagsammensetningen på de syv fakultetene er noenlunde sammenlignbar.

Som studentrepresentant i NTNU-styret var jeg for kort tid tilbake med på å evaluere våre seks tematiske satsingsområder. Det var interessant å oppdage at CUHK tenker ganske likt, med sine fem satsingsområder.

Både NTNU og CUHK satser på medisinsk teknologi, informasjonsteknologi og globalisering. I tillegg er CUHK sterke innenfor kinesiske studier, økonomi og finans. I likhet med NTNU er CUHK et breddeuniversitet, mens hovedprofilen - og det som visstnok skiller dem fra de andre universitetene i Hong Kong - er sentrert rundt en kinesisk tilnærming til fagene, både språklig og kulturelt.

CUHK ligger imidlertid et stykke foran NTNU på både utdanning og forskning, i hvert fall i følge rankingene. Noen overordnede forskjeller mellom Hong Kong og Norge forklarer hvorfor universitetene i Hong Kong har et bedre utgangspunkt, for eksempel i forhold til finansiering, inntaksregler, befolkningstetthet og synet på utdanning generelt.

Samtidig er det flere likhetstrekk mellom de strategiske beslutningene som er tatt innad på de to universitetene for å gjøre dem bedre. Selv om NTNU fortsatt har et langt stykke igjen, tror jeg vi er på rett kurs.

Eivind Saga, 3. årsstudent ved NTNU, Industriell økonomi og teknologiledelse