Legg ned papirtidsskriftene! (11.3.08, 15:36)

- Vi er husmenn i eget hus, fagforlagene er de eneste som tjener på at vitenskapelig produksjon måles i antall publiserte artikler i fagtidsskrift, sier Reidar Conradi, som vil ha faglig publisering over på nett.

OPPLØS MONOPOLENE: - Det bør gi samme kreditt og publikasjonspoeng om man publiserer på nett eller i et faglig tidsskrift utgitt på papir, mener professor Reidar Conradi. En slik politikk vil bryte ned det uheldige monopolet dagens fagforlag har fått. – Vi er blitt husmenn i eget hus, vi trenger ikke forlagene, mener Conradi.

- Etter at alle universitetene nå måler vitenskapelig produksjon i antall artikler publisert i faglige publikasjoner, er det blitt urimelig lange køer for å få forskningsresultater på trykk, konstaterer professor Reidar Conradi.

Den forholdsvis unge disiplinen informatikk har for få publikasjoner, mener han. I hvert fall sammenlignet med mer etablerte fagfelt som matematikk og medisin.

Å etablere flere faglige tidsskrifter er en mulighet, men helst vil han ha publiseringen over på nett.

For lang omløpstid
Conradi er frustrert. Det er halvannet år siden han fikk antatt en faglig artikkel i tidsskriftet ACM Transactions on Software Engineering Methodology (TOSEM),en av de mest prestisjetunge innenfor IT-feltet. Artikkelen blir tidligst publisert i løpet av sommeren.

- I tillegg har artikkelen vært gjennom en langtekkelig prosess i forkant, påpeker han, og sukker oppgitt over tingenes tilstand. – Dette at det tar så lang tid å få faglige artikler publisert, fører til mye dobbeltarbeid innen forskningen, mener han.

- Det er en helt uholdbar situasjon, fastslår han, og nå har han skrevet brev til presidenten i ACM - Association for Computing Machinery, men han har ikke så store forhåpninger til at situasjonen vil bedre seg med det første.

AKTIV PÅ PUBLISERING: Siden tusenårsskiftet har Reidar Conradi publisert nærmere hundre faglige artikler, og det meste har han lagt ut på sin hjemmeside. Trenger han å finne fram til hva andre har gjort, er Google hans viktigste verktøy. – Hvem tenkte på søkemotorer da webben ble bygget, spør han. - Google er et fantastisk redskap. Nøkkelord er blitt overflødige, med Google finner du det du trenger.

Forlagene håver inn
Det mest forstemmende med denne tilstanden er at alle jobber gratis – både forfatterne, redaktørene og de som skal godkjenne manuskriptene for publisering – mens forlagene tjener store penger.

- De har skrudd opp prisene så mye på abonnement at bibliotekene tappes for budsjettmidler og må si opp viktige abonnementer. Slik kan det ikke fortsette, konkluderer Conradi.

Samtidig har situasjonen ført til at stadig flere legger ut sine artikler på egne hjemmesider samtidig som de sender inn til publikasjon. Dette er ikke en praksis forlagene setter pris på, men slik går utviklingen.

Bibliotek er passé
- Jeg finner det meste jeg trenger av fagfellers arbeider ved å google, opplyser Conradi.

Da finner han det gjerne på forskernes hjemmesider, eller på nettstedet som han anbefaler spesielt, CiteSeer - Scientific Literature Digital Library.

– Verdens kunnskapsmengde fordobles hvert 10. år, og vi må utnytte nettets muligheter til å få kunnskapen ut til folk, mener Conradi, som ikke har vært innom biblioteket på flere år.

Tekst og foto: Arne Asphjell