Skrivekløe (26.3.08, 19:37)

Vitenskapelig publisering påvirkes av tellekantene. Går det i samme retning i alle fag?

NTNUs vitenskapelige publisering er rekordhøy og økte med 16,3 prosent i fjor. Men mange forteller at de opplever registrerings- og belønningssystemet som en akademisk tvangstrøye.

Fører tellekantsystemet til at forskerne opplever publiseringspress? Endres publiseringsmønstrene og prioriteres formidlingskanalene annerledes i forhold til tidligere?

Universitetsavisa har møtt fire NTNU-ere som tilhører ulike publiseringstradisjoner.

FISKEREPRODUKSJONENS BIBEL: Augustine Arukwes bok kan kjøpes hos Amazon og andre nettbutikker, og har allerede kommet på pensumlistene. Foto: Claudia Bätcke / Universitetsavisa

Poengsamleren
Augustine Arukwe, ekspert på miljøgiftenes påvirkning på fiskereproduksjonen, bidro til publiseringsrekorden ved NTNU i 2007 ved å publisere ti artikler og ved å gi ut boka Fish Reproduction.

- Sammenliknet med 16 artikler i 2006 kan dette muligens tolkes som en nedgang, sier Arukwe, men han følger opp med å forklare at det finnes naturlige variasjoner i publikasjonsmengden, og Arukwe forventer at publiseringslista for 2008 blir mye lengre:

- Ca. ti artikler er allerede på vei i år. Ting vi har jobbet med i 2007 blir gitt ut nå i 2008, forklarer han.

Dessuten har arbeidet med boka tatt en god del tid. Den indiske forskeren B.G. Kapoor, en av medutgiverne av Fish Reproduction, spurte Augustine Arukwe i 2003 om han ønsket å samarbeide om å gi ut et standardverk.

Siden har de bestemt både bokas omfang, hva slags emner som skulle dekkes, og funnet dyktige fagfolk som kunne skrive om sine respektive spesialområder.

Professor Arukwe har ikke planer om å skrive eller gi ut mange flere bøker siden det er tidkrevende og ikke nødvendig med henblikk på retningen forskningen utvikler seg i, men det kan bli aktuelt å oppdatere Fish Reproduction om noen år.

FANT STEDSANSEN: Oppdagelsen av hvordan stedsansen fungerer er av stor betydning for Alzheimerforskningen. Ett av Mosers aktuelle prosjekter er å finne ut hvordan hjernen holder minnene fra hverandre. Foto: Geir Mogen / NTNU Info

Kvalitet eller kvantitet?
Edvard Moser, professor og direktør for CBM (Centre for the Biology of Memory), er mindre opptatt av antallet publiserte artikler, men legger stor vekt på hvor han publiserer.

Det skjer fortrinnsvis i de prestisjetunge tidsskriftene Science og Nature, skjønt det ligger kanskje ti ganger så mye arbeid i å publisere i Nature i forhold til andre tidsskrifter.

- Det gjelder å oppnå mest mulig synlighet, sier Moser. - Folk har ikke tid til å lese alt som blir publisert.

Praktisk sett betyr det at en av forskningsmiljøets artikler ofte inneholder fem til ti årsverks arbeid, og det kan gå et helt år hvor artikkelen sendes fram og tilbake mellom tidsskrift og forsker før den får sin endelige form.

Med hensyn til publikasjonspoeng er denne praksisen ikke spesielt lønnsom, men CBMs status som Kavli-institutt tillater forskerne å legge større vekt på kvalitet enn kvantitet – det er sågar mer eller mindre nødvendig:

- For å opprettholde dette ryktet er det avgjørende å være svært selektive og kritiske i hva vi går ut med, og resultatene må alltid være godt underbygget, forklarer Moser.

- Det betyr at vi prøver å holde igjen og ikke publisere for mye, konkluderer lederen for CBM. Poenget understrekes ved at senteret fikk ytterligere en artikkel på trykk i Science i forrige uke, ved forsker Stefan Leutgeb.

Omdømmets betydning
Også Augustine Arukwe er opptatt av faglig omdømme. Hans personlige mål er å oppnå en høy siteringsrate siden det er den eneste muligheten å bli lagt merke til i fagfeltet hans.

Dessuten jobber han for at 25 prosent av artiklene hans publiseres i nivå 2-tidsskrifter som gir flere publikasjonspoeng enn nivå 1-tidsskriftene.

Engelskprofessor Paul Goring, bokaktuell med Eighteenth-Century Literature and Culture, bygger omdømmet sitt først og fremst på bøkene han publiserer, selv om publiseringssystemet ikke belønner innsatsen som bokforfatter i forhold til innsatsen, om vi sammenligner med å skrive artikler:

- Bøker pleier å få mer oppmerksomhet enn artikler, forteller han om forholdene innenfor humaniora. - Det er ikke ”lønnsomt” å publisere ei bok; med Fridasystemet er det enklere å samle poeng ved å skrive et par korte artikler.

Goring har tidligere publisert hos det anerkjente forlaget Cambridge University Press, men har skrevet den nye boka for det mindre kjente forlaget Continuum, siden forlaget skulle utgi en serie med innføringsbøker til forskjellige litterære perioder.

På denne måten ønsker Paul Goring å gjøre temaet tilgjengelig for et bredt publikum. Samtidig er Continuum i likhet med Cambridge UP rangert som nivå 2-forlag i Frida.

OPPTATT AV VERDIER: Anne Gjelsvik interesserer seg for hvilke verdier amerikansk film formidler og på hvilken måte dette kan ha betydning for norske holdninger og verdier. I hennes siste prosjekt undersøker hun farsfiguren i amerikansk samtidsfilm. Foto: Gorm Kallestad / NTNU Info

Kjemper for boka som forskningsprosa
Anne Gjelsvik, førsteamanuensis ved Institutt for kunst- og medievitenskap, er enig i at forskeren har et formidlingsansvar. Hennes bok Vondt & Vakkert er ei allmennrettet bok som hun har skrevet fordi det ikke har funnes noen bok om vold i mediene på norsk – til tross for at dette er et mye debattert emne.

Om hun kunne ha publisert boka i den norske forlagsbransjen hvis den ikke var lærebok, er ytterst tvilsomt i hennes øyne.

- ”Er det en pensumbok?” spør forleggeren. Hvis svaret er nei, får man ikke gitt ut forskning i bokform, forteller hun.

Men etter hennes mening trenger humaniorafagene boka:

- Humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning beskjeftiger seg i særlig grad med temaer som krever kontekstualiseringer og lengre resonnementer. Jeg liker å kunne fordype meg både som lesende og skrivende, forklarer Anne Gjelsvik.

Norsk på vei ut av akademia?
Både Augustine Arukwe, Edvard Moser og Paul Goring publiserer allerede på engelsk, og mye tyder på at norsk kommer til å ha enda mindre betydning som publiseringsspråk i framtiden:

- Jeg vil i fremtiden skrive langt mer på engelsk. Delvis ønsker jeg å kommunisere mer med et internasjonalt forskningsfelleskap, men systemet bidrar også til at jeg trolig vil skrive mindre på norsk enn jeg egentlig ønsker, mener Anne Gjelsvik.

I tillegg til at markedet for norske bøker er svært begrenset, er ingen forlag eller tidsskrifter som henvender seg til norske lesere på norsk godkjent på nivå 2 i Frida.

Av Claudia Bätcke