STYREMØTE 27. MARS
Evaluerer styre og ledelse (27.3.08, 13:26)

Har modellen med enhetlig og tilsatt ledelse ved NTNU fungert etter hensikten? Rokkansenteret er hyret inn av NTNU-styret for å gi svar.

FORSKNINGSLEDER Ingrid Helgøy (t.v.) og forsker Lise Hellebø Rykkja orienterte om Rokkansenterets opplegg for evaluering av ledelsesmodellene ved NTNU. Oppdraget har en kostnadsramme på knapt 500.000 kroner.

Hvilke erfaringer har man gjort seg med enhetlig ledelse? Hvordan er forholdet mellom fagmiljøene og administrasjonen? Hvordan er lojaliteten mellom toppnivået og de lavere nivåene?

Dette er noen av problemstillingene som Rokkansenteret har fått i oppdrag å undersøke. Prosjektet innebærer intervjuer med fokusgrupper bestående av ledere på alle nivåer, samt en kvantitativ, elektronisk spørreundersøkelse med et utvalg på 1.000 ansatte.

Rapporten skal ferdigstilles 1. juli i år, og vil utformes slik at den kan utgjøre et reelt beslutningsgrunnlag for NTNU-styret.

- Har vi blitt mer effektive?
Rokkansenterets forskningsleder Ingrid Helgøys orientering om evalueringsprosessen falt i god jord hos et positivt NTNU-styre.

- Jeg synes dette er en god og omfattende prosess, og vil gi honnør til ledelsen for at dette arbeidet har kommet så godt i gang. Jeg føler meg betrygget på at det er de sentrale spørsmål som vil bli tatt opp her, kommenterte Svein Lorentzen innledningsvis.

SIRI BEATE HATLEN rådet Rokkansenterets forskere til å ha i mente at NTNUs erfaringer med enhetlig ledelse kun skriver seg fra én periode. Eivind Saga påpekte mangelen på studenter i referansegruppen for evalueringen, og fikk gehør for sitt krav om studentmedvirkning.

Ansatt versus valgt ledelse har vært gjenstand for betydelig debatt ved universitetet, både før og etter innføringen av enhetlig ledelse, og NTNU-styret ser fram til å få rede på de ansattes holdninger til dette i dag.

- Begrunnelsen for at vi innførte enhetlig ledelse i sin tid var å forbedre effektiviteten i beslutningsprosessene. Det er viktig å få en konklusjon gjennom intervjuene på om dette har skjedd, påpekte Rigmor Austgulen.

Siri Beate Hatlen bemerket at siden det kun er én periode man kan trekke konklusjoner på bakgrunn av, er det viktig at intervjuerne er oppmerksomme på at det kan være en metodisk utfordring å skille mellom om respondentene er fornøyde med ledelsesmodellen versus om de er fornøyde med personen som er leder.

An-Magritt Jensen var opptatt av at evaluererne er påpasselige med å sikre at informanter med ulike syn på ledelsesmodellen blir hørt, noe Rokkansenterets forskningsleder ville sikre ved å plukke ut informanter på egen hånd.

Kjernespørsmålene
Noen av de viktigste problemstillingene man vil ha svar på gjennom evalueringen, er følgende: