STYREMØTE 27. MARS
Immaterielle rettigheter et vanskelig område (28.3.08, 14:56)

Det er fem år siden ”Loven om arbeidstakeroppfinnelser” trådte i kraft, men fortsatt er det mye som er uklart på dette feltet. Rektor lover at styret skal få ta stilling til NTNUs retningslinjer på området før sommeren.

VANSKELIG SAK: - Da jeg begynte arbeidet med immaterielle rettigheter, må jeg nok si at jeg undervurderte kompleksiteten, innrømmer rektor. – Det er mange kryssende hensyn og ulike situasjoner som gjør dette til en komplisert sak. Men hovedpoenget er at forskningsresultater skapt med offentlige midler skal komme samfunnet til gode.

- Feltet er i dynamisk utvikling, og vi må alle bli mer profesjonelle på å behandle immateriell eiendom, innledet rektor sin orientering med, og la til at han ønsker et operativt, statlig organ som rådgiverinstans, etter modell fra Storbritannia og Irland.

Rektor tok i fjor selv initiativ til at det nasjonale rektormøtet tok opp saken om immateriell eiendom, og i samarbeid med Forskningsrådet er det nå utarbeidet et ”Notat om felles rettighetspolitikk for Norges universiteter”.

- Dette dokumentet vil utgjøre grunnlaget for vårt videre arbeid med denne saken, sa rektor, og utdypet hvordan den videre behandlingen vil foregå. Han forsikret styret om at det vil bli etablert arbeidsgrupper og gjennomført interne seminarer som skal involvere de ansatte og sikre god forankring i fagmiljøene.

FÆRRE INDUSTRIOPPDRAG? - Vi er opptatt av å ta i bruk ny teknologi, sa Morten Loktu og refererte til sin arbeidsplass, StatoilHydro. - Bedrifter som lever av teknologi, de vil sitte på sine rettigheter, og vi kan risikere at de vil holde seg unna NTNU.

Skepsis hos næringslivet
Styremedlemmet Morten Loktu, som er forskningsdirektør i StatoilHydro, uttrykte bekymring for praktiseringen av regelverket.

- Det er viktig å bli mer bevisst på dette området. NTNUs oppdragsmengde fra næringslivet er av et helt annet omfang enn ved de andre universitetene. Ikke gå for langt i å begrense, det kan få drastiske konsekvenser, var Loktus oppfordring. - Det må være mulig for næringslivet å gjennomføre forskning ved NTNU.

- Det bør være et tak på hva de tilsattes andel av inntektene på rettigheter skal være - en tredjedel er for mye, mente Loktu.

- Hvis forskningen bygger på noe som en oppdragsgiver eier, da kan oppdragsgiver få eierskap. Resultatene kan ikke utnyttes av universitetet likevel. Da har det ikke noe formål å kreve eierskap til resultatene som utvikles, svarte rektor. Eierskap må kunne fravikes når det er naturlig.

- Det er i forbindelse med kommersialiseringsprosessen at problemer kan oppstå, mente Siri Beate Hatlen. - Når det begynner å dreie seg om penger, blir det vanskelig. Men det er bra det kommer tydelige signaler.

LEDELSEN MÅ LYTTE: - Lytt til tilbakemeldinger i høringsprosessene. Folk må føle at de får noe igjen. Er det et gryende opprør på gang? spurte Kristin Dæhli (midten), som helst ser at saken blir utsatt og gitt mer tid til behandling. Lise Lyngsnes Randeberg til høyre.

På høy tid
- Det er på tide at dette kommer, det er tross alt fem år siden lovendringen, sa Lise Lyngsnes Randeberg, som er de midlertidig vitenskapelig ansattes representant i styret.

- Når du tar en doktorgrad, opparbeider du stor know-how. Hvis du går videre ut i næringslivet, hvilke begrensninger ligger det da i å bruke den kunnskapen du har opparbeidet, spurte hun. Hun etterlyste også en diskusjon om bruken av studenter i bedrifter der professorer har eierinteresser.

Det er flere ømtålige spørsmål på dette feltet, og saken var bare ”til lufting” på torsdagens styremøte. Rektor håper å legge fram NTNUs ferdige rettighetspolitikk for styret før sommeren.

Tekst og foto: Arne Asphjell