TECHNOPORT AWARDS
Miljøbevisst prisutdeling (18.10.07, 12:54)

Miljøet stod i fokus under gårsdagens prisdryss i Olavshallen. Kanskje innovativ gjødsel kan redde verden?

FAKTA

TECHNOPORT AWARDS Arrangeres under festivalen Technoport. Totalt 1350 000 kroner deles ut i form av 6 priser og 1 stipend En av Nordens mest prestisjefulle teknologiprisutdelinger

– Når man står på kanten av stupet, er det ikke sikkert at et skritt fremover er et skritt i riktig retning, sa konferansier Gry Molvær under gårsdagens Technoport Awards.

Likevel er det sikkert at man trenger teknologiske nyvinninger for å møte de dramatiske miljøutfordringene som verden står overfor. Og for å hedre menneskene bak den innovasjonen som foregår, ble i alt seks teknologipriser og ett stipend delt ut under arrangementet onsdag kveld.

BJØRN ANGELSEN. Foto: Carl-Erik Eriksson.

Ultralyd-pionerer
2 av de 6 prisene gikk til forskere som har arbeidet med ultralyd. NTNU og Sintefs teknologipris, som ble delt ut av Sintef-direktør Unni Steinsmo, ble tildelt Bjørn Angelsen og Hans Torp. De har bidratt med utvikling av ultralydteknologi. Innsatsen deres har vært avgjørende for at ultralydforskningen har blitt et av de sterkeste forskningsmiljøene innen medisin i Trondheim.

– Denne prisen går til hele miljøet i Trondheim for forskning på ultralyd, sa vinnerne i takketalen sin. NTNU og Sintefs teknologipris tildeles for å ha tatt ny og avansert teknologi i bruk for første gang, og er på 200.000 norske kroner.

Forretninger i en konkurransesituasjon
Telenors forsknings- og innovasjonspris 2007 hadde det ugjennomtrengelige temaet «utviklingen av forretningsmodeller, forretningsroller og konkurranseregimer i lys av konvergensen mellom mobil-, kommunikasjons- og medieindustrien». Prisutdeler, kommunikasjonsdirektør Hilde Tonne, utdypet:

ØYSTEIN FOROS. Foto: Carl-Erik Eriksson.

– Siden telemonopolet ble avviklet, har utviklingen innenfor telekommunikasjon går svært raskt. I dag har nesten alle en personlig mobiltelefon. I tillegg har internett skapt store endringer. Blant annet har det blitt skapt en forventning blant forbrukerne om at tjenester og innhold skal være gratis. Samtidig verner innholdsprodusentene om sine opphavsrettigheter. Hvordan skal en aktør opptre i en slik smeltedigel? spurte hun.

Prisvinnerne var førsteamanuensis Øystein Foros ved Norges Handelshøyskole og seniorforsker Bjørn Hansen fra Telenor. De har jobbet med nye forretningsmodeller med de nye konkurranseregimene som bakteppe.

– Som trønder bosatt i Bergen, er det fint å komme tilbake hit hvor man først feirer etter å ha opplevd suksess over tid. Det er nok ikke slik alle steder, sa NHH-professor Foros til latter fra salen. Telenors nordiske forskningspris er på 250.000 norske kroner og blir fastsatt i samarbeid med en internasjonal priskomité.

FREDRIK WISLØFF OG TOR-EGIL SOLHAUG. Foto: Carl-Erik Eriksson.

Bruker mose mot bakterier
I tillegg til priser, ble det også delt ut et stipend på 400.000 kroner i kategorien bioteknologi. Vinneren var Vireo AS. Bak selskapet står gründerne Fredrik Halmøy Wisløff og Thor-Egil Solhaug. De ønsker å bruke et stoff som heter holocellulose til å bekjempe skadelige bakterier i for eksempel sykehusmiljøet. Vireo AS fikk blant annet prisen fordi de har vist god forståelse for hvordan de kan posisjonere produktet sitt internasjonalt.

– Det er en stund til produktet er på markedet, men dere kommer til å merke det når det skjer, sa prisvinnerne i takketalen.

Stipendet blir delt ut av Næringslivets Internasjonaliseringsstiftelse, som ble etablert av Næringslivets Hovedorganisasjon, Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge i 2004.

MARTIN LANDRØ. Foto: Carl-Erik Eriksson.

Hvordan få den siste olje
Forskningsdirektør Morten Loktu i StatoilHydro delte ut Statoils forskerpris for 2007. Den fikk professor Martin Landrø.

StatoilHydro er i stand til å utvinne omtrent 70 prosent av oljen i et reservoar. Dette er i verdensklasse, og er mye takket være ultralydteknologien som Landrø har vært med på å utvikle. På Gullfaks-feltet alene førte dette til at man utvant ekstra olje til en verdi av 6 milliarder kroner.

– Forskning skjer som regel ikke i et vakuum. Det skjer i et miljø. Derfor takker jeg forskningsmiljøet jeg jobber i. Forskning tar også tid. Derfor takker jeg familien min for at de har latt meg bruke så mye tid på forskning, sa Landrø da han mottok prisen.

Statoil forskerpris deles ut til forskere eller institusjoner som har prestert betydelige forskningsresultater med interesse for Statoils virksomhet. Prisen er på 200 000 kroner.

LEIF ISAKSEN. Foto: Carl-Erik Eriksson.

Design kan redde liv
For første gang på Technoport Awards ble det delt ut en designpris. Vinneren ble Kode Design som har utviklet en minemaske for å forbedre arbeidssituasjonen for mineryddere. Den nye masken har redusert vekten til halvparten av den til tradisjonelle masker, og masken består også av mer solide materialer og fører dermed til økt sikkerhet for minerydderen.

– Dette er et eksempel på at god design faktisk kan redde liv, sa prisutdeleren.

Designprisen er finansiert av Sparebank 1 Midt-Norge og er på 100.000 kroner.

LISE LYNGSNES RANDABERG. Foto: Carl-Erik Eriksson.

Ung innovasjon
Nytt av året var også Ung Innovasjonspris. Denne prisen vant forsker Lise Lyngsnes Randeberg (33). Hun har arbeidet med et produkt som benyttes til å aldersbestemme blåflekker. Dette kan blant annet bidra til raskere oppklaring av drapssaker og voldtektssaker.

– Dette er en kjempestor inspirasjon for meg og det vesle og utrydningstruede fagmiljøet jeg tilhører, sa Randeberg etter at hun hadde mottatt prisen.

Kan gjødsel redde klimaet?
Albedo Technology Internasjonal AS vant Technoports pris for Innovativ Miljøteknologi. Prisen fikk de for produktet biomembran.

TORFINN JOHANSEN. Foto: Carl-Erik Eriksson.

Dette er en slags gjødsel som skal bidra til å øke refleksjonen av stråling fra jordoverflaten. Dette kan bidra til å redusere temperaturen på jordoverflaten og dermed motvirke drivhuseffekten.

Prisvinner Torfinn Johansen sa at prisen var en stor anerkjennelse etter han hadde mottatt den.

– Når man går til en bank og spør om finansiering, og sier: Jeg har et produkt som kan løse klimautfordringene verden står overfor, da er som regel svaret: Vil du ha et glass vann? Men nå får stadig flere tro på dette produktet.

Og dermed kunne teknologifestens første kveld avsluttes i en optimistisk tone. Klimautfordringene finnes, men med skarpe hoder kan de løses.

Av Bjørn Romestrand