Hydro Inside (10.4.08, 20:00)

Konsernsjef Eivind Reiten varsler styrket fokus på samarbeidet med NTNU.

- Vi trenger mer enn én nyutdannet student for å erstatte en erfaren ansatt, forklarte Hydro-sjefen, som torsdag ettermiddag sto i spissen for en sjarmoffensiv på Gløshaugen for å sikre hjernekraft til å løse aluminiumsselskapets nasjonale og globale utfordringer.

NÆRINGSLIVET MØTER FORSKNINGEN: Konsernsjef Eivind Reiten prater aluminium med professor Magnus Langseth, senterleder ved SIMLab.

Privilegert arbeidsgiver
Hydro trenger både dybdekompetanse og høy grad av tverrfaglighet, så Reiten og det tallrike teamet hans favnet bredt i sitt frieri til studentene:

- Hvis dere velger å satse på Hydro som arbeidsplass, må man være globalt innstilt, dette er ikke en virksomhet som stivner, men som pulserer hele tiden. Vi har fått til mye, men har fortsatt veldig mange muligheter foran oss som vi ennå ikke har svar på. Og det er det vi håper dere skal hjelpe oss med i fremtiden, fortsatte Reiten til 300 NTNU-studenter i EL 5.

Det er fjorten måneder siden sist Reiten besøkte NTNU, og han innrømte at Hydro de siste årene kanskje ikke har satset tungt nok mot universitetet som utdanner brorparten av teknologene i landet. Nå skal samarbeidet intensiveres både innenfor forskning og rekruttering.

- Hvorfor er jeg her? Vi ser at endringstempoet og utfordringene fremover går så raskt at vi har langt flere spørsmål enn svar. Vi trenger flere lyse hoder, nytt påfyll hele tiden. Vi er her fordi vi trenger kompetansen. Og åpenheten til å se det som kommer, sa Reiten, og ga uttrykk for å være fornøyd med de mange NTNU-erne som allerede har sluttet rekkene blant de 22.000 ansatte i selskapet.

- Hvordan er nivået på de nyansatte som Hydro rekrutterer fra NTNU i forhold til de som hentes fra andre universiteter?

- Nivået er høyt, men vi er også blant de tre-fire selskapene her hjemme som er så privilegerte at vi kan plukke blant de aller beste, fortalte Reiten.

Hydro her, der, overalt
Etter fusjonen av olje- og gassdivisjonen som skapte giganten StatoilHydro, er ”rest”-Hydro i dag først og fremst et aluminiumsselskap, som også er store innen energiproduksjon.

Topplederen for selskapet med en børsverdi på 90 milliarder kroner synes det er vanskelig å se for seg en verden uten aluminium, og avslørte at han bærer på en liten drøm:

- Jeg er litt misunnelig på Intel, som har fått merkelappen ”Intel Inside” klistret på alle produkter de inngår i. Hadde vi også fått merkelappen ”Hydro Inside”, så tror jeg man ville blitt matt over hvor mye som egentlig har Hydros produkter ”inside”. Og kanskje ville man etter hvert blitt litt mett av å se Hydro-logoen, spøkte Reiten.

For Hydros aluminium er overalt – fra fly, biler og bygninger, til mobiltelefoner og iPod-er.

FORSKER PÅ OPPDRAG: NTNU mottok totalt over én milliard i ekstern finansiering i 2007. Hydro delfinansierer SFI-en SIMLab, ved senterleder Magnus Langseth (t.v.), med godt og vel fire millioner kroner i året.

Spissforskning
Hydro er også en viktig legering i SIMLab, som professor Magnus Langseth leder. Det er ett av NTNUs tre sentra for forskningsdrevet innovasjon, der Hydro skyter inn drøyt fire millioner kroner i året over åtte år.

Langseth håper at Reiten-besøket innvarsler en kraftfull satsing på et aluminiumsmiljø som merker konkurransen fra det private næringslivet om de gode forskerrekruttene:

- Samarbeidet mellom næringslivet og universitetet er helt essensielt for å drive forskningen framover, påpekte Langseth, som gjennom SIMLab utvikler aluminium og teknologiplattformer til blant annet bilindustrien.

Vil redusere ”carbon footprints”
Både Reiten og Langseth trekker fram aluminium som fremtidens metall, ikke minst med tanke på miljømessige egenskaper. For hver kilo aluminium som erstatter stål, går CO2-forbruket ned med 20 kilo CO2 per kilo aluminium i bilens levetid, forklarte Reiten.

Konsernsjefen forsikret NTNU-studentene om at miljømessige konsekvenser av virksomheten står høyt på dagsorden, og at nettopp utvikling av stadig bedre teknologi er avgjørende for å bidra til at menneskets globale fotavtrykk skal avsettes så skånsomt som mulig.

Dersom noen innbiller seg at Hydro bygger nye anlegg i utlandet for å lure seg unna strenge miljøkrav i Norge, så kan man ikke komme lenger unna virkeligheten, sa Reiten, og fortsatte:

- Vi bygger alltid med den aller siste teknologien som finnes, og investerer nå ganske mye i forskning innenfor solenergi og energieffektive bygg – det er to viktige vekstnæringer framover.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz