INSTITUTTØKONOMI
ISS: - Katastrofe i emning (11.4.08, 11:25)

Institutt for sosiologi og statsvitenskap går med dundrende underskudd. – Dersom ikke underskuddsbudsjettet godkjennes, er katastrofen et faktum, sier professor Bente Rasmussen. – Langvarig underskudd vil ikke bli akseptert, svarer dekan ved SVT-fakultetet, Jan Morten Dyrstad.

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse er det fakultetet ved NTNU som sliter mest økonomisk for tida. Samlet sett ligger det an til et underskudd på 20 millioner kroner for inneværende år.

Samtidig er ISS det instituttet ved SVT som er mest ute å kjøre. Dette har ført til klager fra studenttillitsvalgte, som frykter at studietilbudet skal forringes.

Professor Bente Rasmussen har ansvaret for å tilrettelegge studietilbudet ved ISS. Hun gir studentene delvis rett:

- Så langt mener jeg at vi har greid å opprettholde kvaliteten på studietilbudet. Det går, fordi de ansatte tar jobben alvorlig og står på for å gi god nok undervisning.

Fjernet karaktergivende oppgave
Det som har skjedd, er følgende:

Da kvalitetsreformen ble innført tok ISS denne alvorlig og innførte 2 semesteroppgaver på alle 15-studiepoengs kurs. I forfjor fikk ISS imidlertid beskjed fra fakultetet om å kutte 800.000 kroner i budsjettet. Dette kuttet tok de ved å fjerne den karaktergivende semesteroppgaven som telte halvparten av sluttkarakteren.

- Jeg kan forstå studenter som mener karaktersettende oppgaver styrker tilbudet. Det er studenter som er opptatt av å få en utdanning med både kvalitet og prestisje.

Nå er det bare en godkjent/ikke godkjent oppgave som står igjen, og denne favoriserer gruppearbeid.

Lettere for surfende studenter?
- Det fins studenter som hevder at denne ordningen gjør det lettere å surfe gjennom fagemnet, for så å stormlese før innlevering og eksamen, og satse på at det går bra?

- Det kan nok stemme. Men vi ser at disse studentene jevnt over oppnår klart dårligere karakterer eller stryker, sier professor Rasmussen.

Hun mener likevel at det faglige tilbudet på dagens, ikke-karaktergivende semesteroppgave er like god som den karaktergivende oppgaven.

- Semesteroppgave 2 var en ren individuell oppgave. Opplegget vi har rundt dagens oppgave, med teamarbeid og løpende veiledning i øvingsgruppene, gjør dette til en god læringserfaring, og er sånn sett et fullgodt alternativ.

Penger til husleie, punktum
Per i dag er situasjonen den at instituttets bevilgning dekker fastlønn og husleie, ikke noe mer. Midlene til drift finansieres gjennom å budsjettere med underskudd i inneværende år.

- Det er en gammel sannhet at studentene ved de frie fagene (samfunnsvitenskapene og humaniora) er billigere enn de fleste naturvitenskap- og teknologifag. NTNU vil at vi skal påta oss stadig flere oppgaver slik som integrert lærerutdanning i samfunnsfag, samtidig som departementet tar hvileskjær i bevilgningene og stadig mer av budsjettene ikke viderefordeles fra sentralt hold til enhetene. Dette går ikke i hop, sier Bente Rasmussen, og oppsummerer situasjonen slik:

- De gir oss flere oppgaver, men mindre penger.

- Balanse innen 2010
SVT-dekan Jan Morten Dyrstads svar til Rasmussen er at han bare godtar budsjettunderskudd i år dersom instituttets langtidsbudsjett gir en troverdig garanti for at underskuddet vil bli veid opp av et tilsvarende stort overskudd senest de kommende par årene, slik at man ved utgangen av 2010 går i balanse.

- Dersom jeg ikke blir overbevist av forslaget deres, må de komme med et nytt budsjettforslag. Uten underskudd. Noe alternativ fins ikke, poengterer dekanen.

Dyrstad medgir at det er fare for at studietilbudet ved SVT kan bli svekket i tida som kommer.

- Det er en sannsynlighet for at det blir slik. Budsjettene for 2008 viser et samlet underskudd på 20 millioner i år. Dette beløpet kan vi dekke inn, men da er fakultetets egenkasse bunnskrapt, og det er ikke forsvarlig. Derfor har jeg gitt beskjed til samtlige instituttledere om å kutte i emnetilbudet slik at studentene ikke lenger får noen valgfrihet, men får et emnetilbud som tilsvarer det nødvendige antall studiepoeng, sier Dyrstad.

Færre kurs kan gi bedre kvalitet
Dekanen understreker at dette i seg selv ikke behøver å gi et dårligere tilbud.

- Det kan heller føre til en bedring i kvaliteten, ved at vi får konsentrert oss om å gi et best mulig tilbud i de gjenværende studieemnene.

Gjennomgangen av studietilbudet skal koples til bemanningen, hvilket kan innebære ansettelsesstopp ved flere enheter for en lengre periode. Slik stopp er innført ved samtlige enheter ved fakultetet, men foreløpig som et midlertidig tiltak fram til 1. juni.

Ytterligere kutt ikke heldig
Men dekan Dyrstad er beredt til å gå hardere til verks, om nødvendig.

- Om ikke dette monner, er neste trinn at vi går inn og kutter innen hvert enkelt av de gjenstående emnene. Blir vi tvunget til dette, vil studiekvaliteten bli skadelidende, sier han.

Da må det kuttes i et eller flere av bestanddelene i emnet: Forelesninger, gruppeundervisning og øvinger.

Det vil bli opp til hver enkelt instituttleder hvordan kuttene gjøres, så lenge de gir tilfredsstillende resultat med hensyn til forsvarlig langsiktig økonomistyring og at kontraktene med studentene overholdes.

- Dersom dette skjer, vil vi komme i en sterkt beklagelig situasjon. Men vi har altså ikke noe valg: Dette er rammene Styret ved NTNU har gitt oss, avslutter dekan Jan Morten Dyrstad.

Av Tore Oksholen