- Har lært mye av Interia-saken
(16.4.08, 09:47) - Det er prinsipielt viktig at dette kommer opp, og derfor har vi vært litt tilbakeholdne med å inngå nye rammeavtaler, forteller Olav Holden, som leder Innkjøpsavdelingen ved NTNU. En av oppgavene til Innkjøpsavdelingen er å inngå rammeavtaler med leverandører av varer og tjenester til NTNU, samt å bistå universitetets enheter i anskaffelser over 500.000 kroner eksklusiv merverdiavgift, noe som krever full anbudsprosess med utlysning gjennom Database for offentlige anskaffelser (Doffin).
NTNU gjør innkjøp på vel 300 millioner kroner årlig gjennom rammeavtaler, av et totalt kjøp på 1.200 millioner årlig. Det er PC-er, kontorutstyr og reiser som utgjør de største postene.
Før: mange bestillere
I prinsippet har alle NTNU-ansatte til nå kunnet operere som bestillere av varer og tjenester. Dette har ført til uoversiktlighet og tilfeller av brudd på lov og forskrifter om offentlige anskaffelser.
Faren for selgerstyrte kjøpsavtaler og inngåelse av kjøp uten budsjettmessig dekning har vært gjenstand for bekymring fra økonomiavdelingen sin side. Etter forslag fra administrasjonen vedtok NTNU-styret nye retningslinjer i oktober 2006.
- Det er ingen tvil om at rutinene for innkjøp ikke har vært gode nok, og sentraladministrasjonen har nok ikke vært blant de flinkeste, innrømmer Holden, som lover at alle innkjøp skal komme inn i ordnede former fra og med neste måned.
|
ENKLERE OG MER OVERSIKTLIG: - Bestilleren skal ta hele prosessen tvers gjennom i det nye systemet som tas i bruk i mai, forklarer innkjøpsleder Olav Holden. 80 personer ute på NTNUs enheter har fått grundig kursing i korrekte prosedyrer ved innkjøp av varer og tjenester. |
Nå: én enhet – én bestiller
I mai vil antall personer med myndighet til å foreta innkjøp og attestere fakturaer være redusert til kun 80. Disse nye bestillerne har nylig gjennomgått et ukelangt kurs med avsluttende prøve i regi av Innkjøpsavdelingen.
Nå skal bestillingene inn i ett system. Absolutt alt som settes på en faktura skal gå inn i det nye systemet.
- Nå har vi rettet fokus mot gjennomføring av bestilling-til betaling-systemet. Noen fakulteter er godt i gang, sier Holden, og fremhever spesielt Det medisinske fakultet. Innen utgangen av mai skal alle fakultetene være i gang. Dermed blir innkjøpene både mer oversiktlige, transparente og profesjonaliserte.
NTNU er blant de som har kommet lengst i det offentlige med å gjennomføre denne prosessen, forteller Innkjøpssjefen.
- Om en tenker på at hver NTNU-ansatt – over 4.000 personer – hittil har kunnet opptre som bestiller i større eller mindre skala, er det en rekke positive følger av at antall bestillere ved NTNU nå kuttes ned til ca 80, én person ved hver av NTNUs enheter, sier Holden, og lister opp:
Forenkling
Effektivisering
Bedre oversikt og transparens
Alle bestillinger må forhåndsgodkjennes
På sikt: frigjorte midler gjennom bedre utnyttelse av rammeavtaler
FAKTA | Offentlige anskaffelser:
Offentlige anskaffelser omhandler anskaffelser av varer, tjenester, bygg og anlegg eller andre ytelser til stat, kommune og andre med visse bestemte tilknytninger til disse.
Offentlige anskaffelser beløper seg til rundt 240 milliarder kroner årlig. Av disse disponeres drøyt 80 milliarder av kommunene.
Etter at Norge ble med i EØS, er det kommet et omfattende regelsett for hvordan det offentlige skal foreta sine anskaffelser. Regelverket stiller strenge krav til forberedelse, gjennomføring og avslutning av anskaffelsene, bl.a. med omfattende dokumentasjon, spesiell kunngjøring, frister, inngåelse av kontrakt ved avtaledokument og adgang til å klage til den som anskaffer og til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), samt å angripe beslutninger ved å gå til domstolene.
De tre hovedmetodene, «anskaffelsesprosedyrene», for å anskaffe noe til det offentlige, er anbudskonkurranser med anbud som det er forbudt å forhandle om, konkurranse med forhandlinger og direkte anskaffelse. Hvilken metode det er tillatt å benytte, avhenger stort sett av hvor store beløp anskaffelsen gjelder. Beløpene er fastsatt som såkalte terskelverdier.
Kilde: Teknisk Ukeblad | Grunnmuren på plass
- I NTNU-styremøtet i oktober 2006 ble etiske retningslinjer for anskaffelser vedtatt, og økonomiavdelingen anslo årlige besparelser på mellom 60 og 120 millioner kroner gjennom større effektivitet i bestillingene, bedre rammeavtaler og økt profesjonalitet på innkjøpsområdet. Er dette tallet fortsatt realistisk å nå?
- Nå har vi fått opp grunnmuren, og i 2008 retter vi først og fremst innsatsen inn mot å få prosessen i gang. Systemet kan kanskje virke noe tungvint til å begynne med, men vi har jobbet grundig med å legge dette opp slik at det ikke blir et tungt byråkrati for de som har et behov. Og man må ikke være redd for å spørre oss om innkjøp, oppfordrer innkjøpssjef Olav Holden.
- Det er mye oppmerksomhet omkring korrekte prosesser i offentlige anskaffelser, både i stat og kommune. Fungerer ting etter boka ved NTNU i dag?
- For kjøp mellom 100.000 og 500.000 kroner skal det føres en forenklet anbudsprotokoll som bestilleren skal oppbevare, samtidig som vedkommende leverer en kopi til innkjøpsseksjonen.
Det går sikkert ut noen bestillinger her som av uvitenhet og/eller ubetenksomhet ikke blir innrapportert til Innkjøpsseksjonen, sier Holden.
Han påpeker igjen at hele bestillingsprosessen blir både mer oversiktlig og dokumenterbar med det nye systemet, men understreker samtidig at Riksrevisjonen har kontrollert NTNU flere ganger, uten at det har kommet anmerkninger på innkjøpssiden.
- Vi kjører et sted mellom 50 til 70 anbudsprosesser i året, og vi har ennå ikke blitt innklaget til klageorganet for offentlige anskaffelser (KOFA), som kan ilegge bot for brudd på forskriften om offentlige innkjøp, avslutter Olav Holden.
Av Kenneth Stoltz Les mer: Saksøker NTNU for millioner Teknisk Ukeblad om offentlige anskaffelser
|