Knallår for SINTEF (17.4.08, 12:08)

2007 ble et økonomisk rekordår for SINTEF med en kvart milliard i overskudd.

FAKTA

SINTEF er Europas fjerde største og Skandinavias største uavhengige forskningsorganisasjon. Ved utgangen av 2007 hadde SINTEF-konsernet 2.040 ansatte, en økning på 140 i løpet av året. 42 prosent av i alt 1.390 forskere har doktorgrad. 12 prosent av konsernets ansatte kommer fra i alt 55 land utenom Norge. Kathrine Skretting (nestleder) og Jon Kleppe er NTNUs to representanter i SINTEF-styret, som teller ni personer.

Årsresultatet ble 254 millioner kroner, som er det beste økonomiske resultatet noen sinne for forskningskonsernet.

Ingen eiere kan ta utbytte av overskudd fra SINTEF, og resultatet gir derfor muligheter til å gjennomføre nye investeringer i laboratorier og faglige satsinger.

- 2007 ble et godt år for SINTEF. Vår forskning utvikler løsninger for kunder og samfunnet, og vi har positive økonomiske resultater i alle deler av vår virksomhet. Det gjør det mulig for oss å satse og videreutvikle vår virksomhet, sier SINTEFs konsernsjef Unni Steinsmo i en pressemelding torsdag formiddag i forbindelse med fremleggelse av årsrapporten for 2007.

Passerte to milliarder
Brutto driftsinntekter ble 2,27 milliarder kroner, mot 1,96 milliarder året før. Driftsresultatet ble 133 millioner kroner, sammenlignet med 35 millioner kroner i 2006.

Salg av eierandeler i knoppskytingsbedriftene Nacre AS og Reslab AS bidro til et netto finansresultat på 90 millioner kroner.

14 prosent av SINTEFs brutto driftsinntekter i 2007 kom fra internasjonale oppdrag. 45 prosent kom direkte fra oppdrag fra norsk næringsliv og 12 prosent fra oppdrag for offentlig forvaltning.

I alt 20 prosent kom fra Norges forskningsråd, i form av grunnbevilgninger, strategiske program og prosjektbevilgninger. Mange oppdrag fra næringsliv og offentlig forvaltning er også delfinansiert av Forskningsrådet.

I alt arbeidet SINTEF med vel 6.000 prosjekter for mer enn 2.000 kunder.

Betydelige investeringer
Overskudd fra SINTEFs virksomhet investeres i ny forskning, vitenskapelig utstyr, laboratorier og til utvikling av ny kunnskap.

I 2007 investerte SINTEF 90 millioner kroner i laboratorier, bygninger og vitenskapelig utstyr. De siste fem årene har SINTEF i gjennomsnitt investert 49 millioner kroner årlig.

I 2007 er det bygd et nytt laboratorium for undervanns kraftforsyning ved SINTEF Energiforskning. I 2008 er en omfattende utbygging av flerfaselaboratoriet på Tiller i Trondheim påbegynt.

–Det er et betydelig etterslep i forhold til behovet for nye laboratorier og annet vitenskapelig utstyr i Norge. I SINTEF skal vi ta vår del av investeringene, men det er helt avgjørende at myndighetene bevilger penger til investeringer i nasjonale forskningslaboratorier. Dette er nødvendig for å videreutvikle Norge som kunnskapsnasjon, sier Unni Steinsmo i pressemeldingen.

Blink for knoppskudd
I 2007 ble det gjennomført seks kommersialiseringer av SINTEF-teknologier gjennom lisensavtaler og bedriftsetableringer.

I juni 2007 ble selskapet Nacre AS, hvor SINTEF hadde en eierandel på seks prosent, solgt til Bacou-Dalloz, et verdensledende selskap innen personlig verneutstyr. Kjøpesummen var 750 millioner kroner, pluss inntil 90 millioner kroner ved gode resultater i 2007 og 2008.

Dette er den største salgssummen for et knoppskytingsselskap fra SINTEF noen gang. SINTEFs andel av overskuddet er fordelt på oppfinnere og fagmiljøer etter konsernets regler for gevinstdeling.

Utsiktene framover
Energi og miljø er viktige globale temaer for SINTEF. Med basis i et bredt klimaforlik i Stortinget, vil økte forskningsressurser bli kanalisert til områdene klimateknologi, fornybar energi, energieffektivisering og CO2-håndtering de kommende årene.

SINTEF har bygget opp et betydelig forskningsmiljø innen energieffektivisering, CO2-håndtering og fornybar energi, og vil prioritere videre forskningsinnsats på disse områdene høyt framover, melder selskapet.

Av Kenneth Stoltz