Svak universitetskultur på Gløshaugen (21.4.08, 09:32)

Et eksternt utvalg har besøkt NTNU for å evaluere sivilingeniørutdanningen. Manglende finansiering og rekrutteringsproblemer kan føre til at NTNU må justere ambisjonene mot 2020, er konklusjonen.

Det eksterne utvalget, som ledes av professor og prorektor Jörg Steinbach ved Technische Universität Berlin, ble oppnevnt av Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen ved NTNU (FUS) for å peke på eventuelle svakheter ved den femårige sivilingeniørutdanningen.

HAR LÆRT MYE: - Det er påfallende at det bare halvannen til to timers flyreise unna finnes kulturer som er så forskjellige fra det en kjenner selv, sa professor Jörg Steinbach fra Technische Universität Berlin, nummer to fra venstre. Utvalgsmedlem professor Helen Dannetun fra Linköpings tekniske högskola (t.v.). Bak Steinbach skimtes prorektor Julie Feilberg.

Gjør en god jobb
- Vår overordnede vurdering er at NTNU innenfor sine rammer gjør en veldig god jobb, kunne Steinbach fortelle de ansvarlige for siv.ing.-utdanningen ved NTNU under et oppsummeringsmøte sist fredag.

Utvalget tilbrakte hele forrige uke ved universitetet, hvor de møtte fakultets- og studieprogramledelser, industrirepresentanter og øvrig ledelse ved NTNU.

Evalueringsarbeidet skal i siste ende munne ut i en endelig rapport med utvalgets anbefalinger den 15. september.

Ikke desto mindre kunne utvalget allerede nå peke på flere områder med klart forbedringspotensial. Særlig gjelder det måten utdanningen finansieres på.

Tydeliggjør behov
- Studieprogrammene er ikke verdsatt tilstrekkelig innenfor det norske finansieringssystemet, fortalte Steinbach. I usunt stor grad blir midlene som tilføres fakultetene fra det offentlige spist opp av lønninger.

Videre framholdt han at det tilsynelatende ikke fins mekanismer som muliggjør etterprøving av hvor mye hvert program faktisk koster.

- Konsekvensen er at det svekker motivasjonen for strategisk tenkning og utvikling på fakultetsnivå, hevdet utvalgets leder. – Dere må finne ut hvordan skipet kan bevege seg raskere, og utvikle en bedre måte å tydeliggjøre hva dere har og hva dere trenger.

BEKYMRING Å SKUE: Utvalget har merket at mange ansatte bekymrer seg mye over manglende ressurser. Dessuten er det vanskelig å ta initiativer fordi folk er svært lojale mot systemet. Tøffe avgjørelser tas sjelden.

For høye ambisjoner
Videre gjorde utvalget oppmerksom på at universitetets mål fram mot 2020 er svært ambisiøse. Steinbach mente at flere faktorer peker mot at ledelsen kan bli nødt til å justere dem.

- Det største problemet her er rekruttering. Lønningene er ikke konkurransedyktige, og staben rundt en lærestol for liten.

I stedet for å se ut i verden, maner utvalget til at NTNU skal se innover.

– Utnytt at dere er unike i Norge på teknologisk kompetanse med en strategi for lobbyvirksomhet, sier Steinbach.

Dette speiler seg også i NTNUs store satsing på globalisering.

– Hvorfor skal dere bry dere med å tiltrekke utenlandske studenter når dere ikke en gang har plasser nok til deres egne? spurte professoren.

Han pekte på at egne masterprogrammer for utenlandske studenter er med på å skape den økonomiske hengemyra som universitetet står overfor.

For mye "skole"
Enkelte av utvalgets medlemmer hadde bitt seg merke i at noen lærere ved NTNU omtaler studentene sine som ”kids”.

– Generelt ser vi tegn på at den dominerende kulturen ved NTNU tenderer mot en teknisk skole og ikke et universitet, sa utvalgsmedlem, professor Helge Elbrønd Jensen fra Danmarks Tekniske Universitet.

Sammen med utvalget tar han til orde for at studentene får større uavhengighet og mer ansvar for egen læring. Også undervisningsmetodene bør i økt grad stimulere til uavhengig tenkning.

– Overordnet sett er programmene godt strukturert og planlagt. Men veldig mange kurs er obligatoriske, og det er få muligheter for å gjøre egne valg etter at en har bestemt linje, påpekte Elbrønd Jensen. – Resultatet er blant annet for tidlig spesialisering.

Den manglende fleksibiliteten foreslås bøtet på ved å dele den femårige siv.ing.-utdanningen opp i en 3 + 2-modell.

Tekst og foto: Trond Åm