Gullmedalje for tverrfaglig vitenskap (28.4.08, 15:25)

Førsteamanuensis Stein Johansen ved Sosialantropologisk institutt er tildelt gullmedalje i Santilli-Galilei Awards 2008. Med medaljen i ekte gull følger et beløp på 30.000 dollar, og tildelingen finner sted på et slott i Wales i juli.

Bak tildelingen står Santilli-Galilei Association, en nyopprettet organisasjon med hovedsaklig matematikere og fysikere, understøttet av industriinteresser.

ATOMFYSIKK er et av de mange områder den multivitenskapelige førsteamanuensen har studert. I hadronfysikken kan man bruke hadronmatematikk til å regne på hittil ukjente elementærpartikler. På bordet ligger hans murstein av en dr.philos-avhandling.

Gullmedaljen får han for sine tverrvitenskapelige publikasjoner og internasjonale innsats med relevans for hadronmatematikk, hadronmekanikk og hadronfilosofi.

I vitenskapen er Stein Johansen opptatt av nye landskaper som vokser fram. Han er ansatt ved Sosialantropologisk institutt, men hans vitenskapelige interesser spenner vidt.

På gymnaset utmerket han seg særlig i matematikk, men som flere andre i sin aldersgruppe – han er snart 54 år – ble han engasjert i radikal politikk på begynnelsen av syttitallet. Dette engasjementet brakte ham til Bergen og studier i filosofi og økonomi.

Han ble dr. philos. på en avhandling i økonomisk teori bygget på hans magisteravhandling i filosofi, begge avlagt ved Universitetet i Bergen.

Bygde utkikkstårn
Interessen for fysikk og matematikk har han altså beholdt, og han kan i dag betegnes som en tverrfaglig person som spenner fra humaniora til de tyngste realfagene.

Johansen liker ikke å måtte velge mellom den ’myke’ eller den ’harde’ vitenskapskultur. Han mener det iblant er nyttig å krysse faggrenser for å hente kunnskap til å utforske de spørsmål man stiller seg, og at det er mye slektskap mellom grunnlagsproblematikkene i ulike fag.

Han har skrevet bøker og artikler innen flere fagfelt, og i noen av hans publikasjoner ser vi formler drysset jevnt utover. Grunnlaget for dr. philos.-graden er en murstein av en bok: Begrepet om arbeidsinnholdet. En teoretisk konstruksjon.

Det høres ikke akkurat lett tilgjengelig ut, og vi blir ikke stort klokere av å la forfatteren forklare hva det går ut på:

- Jeg forsøker å forstå samfunnsøkonomien med basis i en ny modell. Jeg bygget et tårn, som kan være egnet til å gi bedre overblikk over økonomien enn den tradisjonelle.

GOLD MEDAL AWARD to Stein Johansen, Norway, for the crusading work towards the demise of the prevailing scientific obscurantism, skriver selskapet som deler ut prisen.

Headhuntet av Brøgger
Det kan virke som det er en fremmed fugl som er plantet i det sosialantropologiske miljøet på Dragvoll, men Johansen synes "læren om mennesket" er spennende, og trives med å publisere innen disiplinen.

Han ser det som en skjebnens list at han havnet i det antropologiske fagfelt:

- Da jeg var ferdig med magistergraden i 1985, måtte jeg finne et levebrød, og det var det knapt med for forskerspirer i datidens akademia. Tilfeldigheten ville at jeg ble ansatt som vitenskapelig assistent på et prosjekt ledet av Jan Brøgger. Brøgger likte å si, litt for spøk, at han hadde headhuntet meg fra filosofene og heller ville ha en briljant filosof enn en middelmådig antropolog, smiler han.

- Under Brøgger var det høyt under taket, akademisk ånd og gode arbeidsforhold, om enn karrige. Da jeg ble fast ansatt som førsteamanuensis i 1992, var vi bare tre stykker, samtidig som vi vadet i studenter.

Bassemester
Johansen røper at han i sin ungdom brukte et halvår på å pønske ut et best mulig tippesystem.

– Konklusjonen var imidlertid heller nedslående, ler han. - Systemet måtte kjøres i rundt 1000 år for å gå med sannsynlig overskudd. Men hva som er umulig er vanskelig å vite før man har prøvd.

Hans allsidighet gir seg også utslag i andre interesser enn de rent vitenskapelige: Johansen er faktisk "verdensmester" fra 1994 i den heltrønderske idrettsgren basse.

Hadronmekanikk
Gullmedaljen får han som nevnt for sin tverrvitenskapelige innsats innenfor hadronmatematikk, hadronmekanikk og hadronfilosofi. Hva slags vitenskap det blir når du setter hadron foran velkjente navn, skal vi ikke påta oss å forklare.

SCIENTIFIC OBSCURANTISM vil lyde merkelig for den jevne, spesialiserte forsker som oppfatter det fagmiljø han kjenner som rimelig rasjonelt, og gjerne vil tro at verden i det store og hele er noenlunde likedan, påpeker Johansen. - I de høyere vitenskapelige salonger er situasjonen turbulent, hvilket er ganske normalt i vitenskapelige brytningstider.

Ifølge Johansen dreier det seg i utgangspunktet om studiet av ekstraordinært tette relasjoner mellom elementærpartikler, enten inne i atomkjernen eller mellom elektroner i superledning – en vitenskap som går ut over de tradisjonelle og velkjente, og beveger seg langt inn i forskningsfronten.

- Nede på en femtometer (10 i minus femtende meter) fikk man ikke så gode prediksjoner ved å anvende konvensjonell kvantemekanikk. Man lyktes bedre med fysiske modeller som tok i bruk nye matematiske verktøy. Med disse trengte man ikke lenger forenkle bildet ved å forutsette at partikler skulle betraktes som punkt-lignende. Dette ledet etter hvert til generaliseringer av fysiske teorier, og det er denne utvidete fysikken som går under navnet hadronmekanikk, forteller Johansen.

Oppretter egen pris
I første omgang kvalifiserer det i hvert fall til edelt metall, seremoni på et slott i Wales og en god slump penger. Hva sistnevnte angår, er Johansen innstilt på å investere den i en nyoppsatt pris eller to for å gjødsle ungskogen:

- Jeg synes vi bør stelle bedre med våre få, ekstraordinære talenter. Får vi frem en eneste Abel, er dette viktigere enn å utdanne 10.000 normalt flinke. Og liksom i sjakk, bør man ikke vente til langt oppe i 20-årene med å gi talentet litt ekstra oppmuntring. Så jeg ønsker å resirkulere prisen til et slikt formål.

Tekst og foto: Arne Asphjell