LESERBREV

Axel Sandaas: Svar til SVP (6.5.08, 17:04)

Jeg leser innleggene dine egentlig som en sann suppe av meningsytringer, synsing om hvordan og hva en samskipnad er og skal være, blandet med en god del faktafeil. Maria og Jørn kan sikkert svare for seg selv, men jeg kan jo begynne å med nevne et par ting du unnlater å ta til etterretning.

Du hevder i innlegg publisert 30.04.08 kl 15.47 at det er samskipnadene som definerer hvem som er student. Dette er feil (noe Maria viser til i innlegg 05.05.08 kl 09:31). Hva og hvordan en samskipnad skal operere er regulert både gjennom egen lov om studentsamskipnader og egen forskrift.

I innlegg 5.5.08 kl 11:36 sier du at i Oslo regnes alle stipendiater som studenter, dette er også feil (noe Maria viser til i innlegg 5.5.08, kl 15:56).

Til ditt nyeste innlegg (postet 06.05.08 kl 15:57): Du ramser opp en del forhold i SiTs historie som du finner kritikkverdig. Som student har jeg selvfølgelig ikke oversikt over alle disse forholdene eller sannhetsgehalten i disse da du ikke er mer presis i din oppramsing. Men er forhold som ”Studentsamskipnaden stifter selskapet Trøndelag Kringkasting AS som senere fusjoneres til Trøndelag Avis og Kringkasting (TAK). Etter press fra studentene beslutter styret å trekke seg ut av TAK.” som jeg finner på SiTs egne nettsider et slikt eksempel?

Hvis så er tilfelle er vel det nettopp et eksempel på at styret og studentene har hatt og har stor påvirkningskraft ovenfor SiT? Et ferskere eksempel fra min studietid var når SiT gjorde om på sin mye omtalte boikott av israelske varer, og en oppklaring i SiTs egne etiske retningslinjer (igjen et studentinitiativ). Kanskje er ikke SiT en ideell studentorganisasjon i dine øyne, men jeg skulle gjerne sett deg vise til et alternativ som er så betydelig mye bedre. Gjennomgangen av loven om studentersamskipnader viste vel nettopp det at ordningen fungerer stort sett svært bra?

Så til din sørgesang overfor stipendiatene. Først, det er forskjell på å få betalt for å studere (stipendiater) kontra det få betalt for en deltidsjobb for å kunne studere (jobben på Rema 1000).

Stipendiatene er omfattet av et helt annet regelverk enn studentene, de har helt andre rettigheter og de får lønn for å være ved NTNU. Hvis de i tillegg skal få tilbud fra SiT på like linje med alle de studentene som må jobbe (og/eller ta opp lån), ikke har en arbeidsmiljølov som sikrer deres rettigheter hvis de utsatt for en ulykke, og samtidig studerer uten kompensasjon fra NTNU, så er det sannelig å få i ”pose og sekk”. Hvordan kan du sitte og si at stipendiater, bare fordi de ikke kan bo hos SiT eller får en og annen studentrabatt, dermed får ”verken det ene eller andre”?

Var det galt at stipendiatene kjempet for å bli regnet som midlertidig ansatte? At de fikk alle de godene det var å bli definert som ansatt kontra en student? Har det ikke kommet noe godt ut av å bli definert som midlertidig ansatt?

Jeg vet i hvert fall hva jeg hadde valgt om jeg fikk muligheten til å tjene 350 000 kr, arbeidsmiljøet og mine rettigheter sikret gjennom loven og jeg hadde begynt opptjeningen til pensjonen min eller å være student, ha ca 80 000 kr i lån og stipend å leve for, ikke ha rettighetene sikret uten gjennom en læringsmiljølov som sier fint lite og samtidig ikke tjene til pensjonstilværelse og kunne bo billig hos SiT.

At SiT stadig blir tildelt tomter og ressurser av NTNU for å bedrive studentvelferd er også en sannhet med modifikasjoner. Om ikke SVP har glemt det, så startet vel hele denne debatten med at jeg mente at det var NTNU som har løpt fra seg ansvaret de har ovenfor sine ansatte.

At NTNU er veldig interessert i å få internasjonale studenter, stipendiater og ansatte hit, men som ikke er interessert å bygge ut sine tilbud tilsvarende… Og dette går på alt fra boliger, til språkopplæring og sosial integrering.

Axel Sandaas
Student