LESERBREV

Trond Andresen: Hydrogen-"hypen": hvorfor debatteres den ikke ved NTNU? (13.5.08, 15:43)

I fjor forelå regjeringas "Handlingsplan for Hydrogen". Denne planen er siste runde i noe som minner om en religiøs vekkelse. Viktige motforestillinger glimrer med sitt fravær, og dette er ille når man tar i betraktning de alvorlige miljø- og klimaproblemer som man søker løsninger på.

Hydrogen er en energibærer, ikke en energikilde. Hydrogen må lages ved forbruk av energi, enten man gjør det via elektrisk strøm (elektrolyse) eller ved å konvertere fossile brensler til hydrogen. Hydrogen må derfor vurderes opp mot andre miljøvennlige energibærere - ikke opp mot energikilder som kull, naturgass og kjernekraft. Det mest nærliggende alternativet er rett og slett elektrisk strøm.

Argumentene kan sammenfattes slik:

1. Man må tilstrebe løsninger hvor man taper minst mulig av energien fra kilde til forbruk. Transport utgjør en stor del av samfunnets energiforbruk. La oss sammenligne et el-kjøretøy som går på batteri med et som går på hydrogen. Det første kjøretøyet lades fra nettet, og batteriet leverer strøm til motoren via en elektronisk omformer. I denne kjeden er det noen små men uunngåelige energitap. Energikjeden for det hydrogendrevne kjøretøyet er mer komplisert: Først bruker man strøm for å lage hydrogen via elektrolyse av vann. Så komprimerer man hydrogenet til meget høyt trykk (hydrogengass er så tynn at man må komprimere den kraftig for å få med nok i en tank). Hydrogenet brukes så i kjøretøyets brenselscelle. Da lages elektrisk strøm, som igjen via en omformer driver en elektrisk motor. Tapene gjennom alle trinn i hydrogen-alternativet er så store at det trengs mer enn tre ganger så mye primærenergi for å gi den samme mengde energi ut til kjøretøyets hjul, som med batteri-alternativet. Dette er en så dramatisk forskjell at man for lengst burde forkastet hydrogen-bilen!

Nå skal det nevnes at batterier for el-kjøretøyer fortsatt er tunge og store, og gir mindre enn ønskelig rekkevidde. Men de forbedres stadig. Den siste versjonen av den norske el-bilen Think får tre ganger større rekkevidde med en ny type batteri: ca. 17 mil. En annen svakhet med batteri er at det krever tid å lade det opp (flere timer). Men dette kan løses forholdsvis enkelt ved at man utvider noen av dagens bensinstasjoner til "batteristasjoner", hvor man kjapt bytter batteri i biler som er tilrettelagt for det. Og nye batterier er utviklet med ladetider i størrelsesorden minutter.

2. Man må tilstrebe løsninger hvor infrastrukturen for transport og distribusjon av energi er billig, og mest mulig til stede allerede. Å transportere og levere energi som elektrisk strøm er fullstendig overlegent: Elforsynings-nettene finnes allerede, helt fram til den enkelte bolig og bedrift. Og om natta har nettet mer enn nok ledig effekt-kapasitet til å lade batterier. Infrastrukturen for transport og lagring av hydrogen derimot, finnes overhodet ikke i dag. Et omfattende nett av svært dyre og plasskrevende tanker, rørledninger og pumpestasjoner må bygges. Energitapene ved komprimering, nedkjøling, pumping og transport av hydrogen i rør er også større enn tapene i høyspentlinjer. (mer stoff om dette finner du her)

Konklusjonen blir: batterier og elektrisk forsyningsnett er hydrogen fullstendig overlegent. Disse betraktningene er helt fraværende i regjeringas Handlingsplan for Hydrogen. Og Hydro, Statoil med flere bruker millioner på noen fyllestasjoner for hydrogen på strekningen Oslo - Stavanger. Bilindustrien bruker hundrevis av millioner på hydrogenbaserte demonstrasjonsbiler. For meg blir dette bare forståelig som markedsførings-"hype", slik at industrien kan få framstå som miljøvennlig mens den driver business as usual: selger olje, gass og stadig fler dieselspyende "SUV"-er.

For politikerne, som ikke har peiling, har hydrogen blitt en miljø-pop-greie. Miljøorganisasjoner som Zero og Bellona deltar med liv og lyst i vekkelsen. Dette kan ikke være av faglige grunner. Er det fordi det er der man for tida finner pengene og velviljen?

Dette spørsmålet er det naturlig å stille til miljøene ved NTNU og SINTEF også. Vanligvis pleier ikke ingeniører å se en annen vei når naturlover gjør seg gjeldende. I dette tilfellet ser det dessverre for meg ut som at den påfallende stillheten skyldes at det finnes så mye forskningspenger knyttet til slikt som har det moteriktige ordet "hydrogen" i seg.

Trond Andresen
teknisk kybernetikk