MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Trond Andresen: Hydrogen-"hypen": hvorfor debatteres den ikke ved NTNU? (13.5.08, 15:43)

I fjor forelå regjeringas "Handlingsplan for Hydrogen". Denne planen er siste runde i noe som minner om en religiøs vekkelse. Viktige motforestillinger glimrer med sitt fravær, og dette er ille når man tar i betraktning de alvorlige miljø- og klimaproblemer som man søker løsninger på.

Hydrogen er en energibærer, ikke en energikilde. Hydrogen må lages ved forbruk av energi, enten man gjør det via elektrisk strøm (elektrolyse) eller ved å konvertere fossile brensler til hydrogen. Hydrogen må derfor vurderes opp mot andre miljøvennlige energibærere - ikke opp mot energikilder som kull, naturgass og kjernekraft. Det mest nærliggende alternativet er rett og slett elektrisk strøm.

Argumentene kan sammenfattes slik:

1. Man må tilstrebe løsninger hvor man taper minst mulig av energien fra kilde til forbruk. Transport utgjør en stor del av samfunnets energiforbruk. La oss sammenligne et el-kjøretøy som går på batteri med et som går på hydrogen. Det første kjøretøyet lades fra nettet, og batteriet leverer strøm til motoren via en elektronisk omformer. I denne kjeden er det noen små men uunngåelige energitap. Energikjeden for det hydrogendrevne kjøretøyet er mer komplisert: Først bruker man strøm for å lage hydrogen via elektrolyse av vann. Så komprimerer man hydrogenet til meget høyt trykk (hydrogengass er så tynn at man må komprimere den kraftig for å få med nok i en tank). Hydrogenet brukes så i kjøretøyets brenselscelle. Da lages elektrisk strøm, som igjen via en omformer driver en elektrisk motor. Tapene gjennom alle trinn i hydrogen-alternativet er så store at det trengs mer enn tre ganger så mye primærenergi for å gi den samme mengde energi ut til kjøretøyets hjul, som med batteri-alternativet. Dette er en så dramatisk forskjell at man for lengst burde forkastet hydrogen-bilen!

Nå skal det nevnes at batterier for el-kjøretøyer fortsatt er tunge og store, og gir mindre enn ønskelig rekkevidde. Men de forbedres stadig. Den siste versjonen av den norske el-bilen Think får tre ganger større rekkevidde med en ny type batteri: ca. 17 mil. En annen svakhet med batteri er at det krever tid å lade det opp (flere timer). Men dette kan løses forholdsvis enkelt ved at man utvider noen av dagens bensinstasjoner til "batteristasjoner", hvor man kjapt bytter batteri i biler som er tilrettelagt for det. Og nye batterier er utviklet med ladetider i størrelsesorden minutter.

2. Man må tilstrebe løsninger hvor infrastrukturen for transport og distribusjon av energi er billig, og mest mulig til stede allerede. Å transportere og levere energi som elektrisk strøm er fullstendig overlegent: Elforsynings-nettene finnes allerede, helt fram til den enkelte bolig og bedrift. Og om natta har nettet mer enn nok ledig effekt-kapasitet til å lade batterier. Infrastrukturen for transport og lagring av hydrogen derimot, finnes overhodet ikke i dag. Et omfattende nett av svært dyre og plasskrevende tanker, rørledninger og pumpestasjoner må bygges. Energitapene ved komprimering, nedkjøling, pumping og transport av hydrogen i rør er også større enn tapene i høyspentlinjer. (mer stoff om dette finner du her)

Konklusjonen blir: batterier og elektrisk forsyningsnett er hydrogen fullstendig overlegent. Disse betraktningene er helt fraværende i regjeringas Handlingsplan for Hydrogen. Og Hydro, Statoil med flere bruker millioner på noen fyllestasjoner for hydrogen på strekningen Oslo - Stavanger. Bilindustrien bruker hundrevis av millioner på hydrogenbaserte demonstrasjonsbiler. For meg blir dette bare forståelig som markedsførings-"hype", slik at industrien kan få framstå som miljøvennlig mens den driver business as usual: selger olje, gass og stadig fler dieselspyende "SUV"-er.

For politikerne, som ikke har peiling, har hydrogen blitt en miljø-pop-greie. Miljøorganisasjoner som Zero og Bellona deltar med liv og lyst i vekkelsen. Dette kan ikke være av faglige grunner. Er det fordi det er der man for tida finner pengene og velviljen?

Dette spørsmålet er det naturlig å stille til miljøene ved NTNU og SINTEF også. Vanligvis pleier ikke ingeniører å se en annen vei når naturlover gjør seg gjeldende. I dette tilfellet ser det dessverre for meg ut som at den påfallende stillheten skyldes at det finnes så mye forskningspenger knyttet til slikt som har det moteriktige ordet "hydrogen" i seg.

Trond Andresen
teknisk kybernetikk

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv