LESERBREV

Asbjørn Aune: Den nye innkjøpsordningen ved NTNU (15.5.08, 01:44)

For noen uker siden lå beskrivelsen av en ny innkjøpsrutine i posthylla på IPK. Jeg fikk greie på at to institutter deler på en innkjøper.

Begrunnelsen for nyordningen er gitt i 6 punkter. Alle disse er sett fra innkjøpsfunksjonenes side. I tillegg henvises til økonomiregelverket. Dette siste pålegger at godkjenning skal skje i forkant av bestilling. Det understrekes også at ved hentekjøp må NTNU-rekvisisjon medbringes – jeg antar at det er innkjøper som disponerer slike.

For noen år siden var jeg medlem av utvalget som arbeidet fram NTNUs reaksjon på kvalitetsreformen. Det var enighet i utvalget - og jeg fikk inntrykk av at også administrasjonen var enig - om at det var studieprosessen som var den sentrale prosessen. Andre tjenester skulle være leverandører til denne på studieprosessens premisser. Slik må det jo være fordi et universitet er et samvirke mellom forskere og studenter med oppgaven å produsere kunnskap.

Jeg har stor respekt for de som jobber i administrasjonen med å legge forholdene best mulig til rette for studieprosessen. Men det er ikke administrasjonen det dreier seg om. Studentene velger ikke universitet etter hvor god økonomistyringen er, hvor billig innkjøpsfunksjonen arbeider, hvor fullstendig administrative rapporter er osv. osv. Studentene velger studiested etter hvor god undervisningen er, og jo mer tid forskerne bruker på administrative ting, jo mindre tid får de til undervisning og forskning.

Faglærernes interesse sammenfaller i stor grad med studentenes, mens administrasjonens og sluttkundenes (de virksomhetene som ansetter kandidatene) er mer sammenfallende. Forskerne og studentene er interessert i kvalitet, administrasjonen og kundene er interessert i kvalitative indikatorer.

Mens forskernes styrke er kunnskap og studentenes er motivasjon, er administrasjonens og sluttkundens styrke penger. Mens forskerne er interessert i prosessen, er studentene interessert i både prosess og resultat, mens administrasjonen og kundene er resultatorientert. Forskernes hensikt er å frambringe ny kunnskap og endring, studentenes hensikt er læring, administrasjonens hensikt kontroll/styring, mens kundenes er fortjeneste/nytte.

Hvis ikke administrasjonen tar konsekvensen av at de er leverandører og ikke premissgivere til samvirket mellom forskere og studenter, blir studieprosessen tungrodd og ulystbetont.

Asbjørn Aune