LESERBREV

Ottar Michelsen: Arealer for biologisk mangfold (16.5.08, 10:35)

Helge Fiskaa spør i et innlegg 8. mai om en konkretisering av forslaget om å "avsette arealer til biologisk mangfold" som kom på miljødagen 5. mai.

Mitt hovedpoeng er at NTNU som eier og forvalter av store arealer, også bør tenke på det biologiske mangfoldet når bruken av arealene planlegges. Gjennom bevisst planlegging er det svært mange arter som kan finne seg godt til rette i et så urbant miljø som en universitetscampus.

Ved NTNU, som mange steder ellers, er det en imidlertid en tendens til at grøntarealer er det samme som plen, kanskje med en og annen busk, noen trær langs kanten og noen sirlig anlagte blomsterbed. Dette kan nok være fint å se på, men det blir ikke særlig mangfold av det.

Slik jeg ser det, er det i første rekke tre ting NTNU bør gjøre. For det første bør en del av plenarealet gjøres om til blomsterenger. I stedet for å slå plenene med gressklipper med jevne mellomrom, bør disse slås en gang om høsten. Plantemangfoldet vil øke av seg selv, og med det mangfoldet av insekter og fugler. Kostnaden vil være minimal - det må sannsynligvis investeres i en liten slåmaskin, men det er også alt.

Det er selvfølgelig ikke meningen å ta alt av plenareal - det er f.eks. mange som sitter i Høyskoleparken og det bør de få lov til å fortsette med - men det er mye plen som ikke "brukes" på samme måte og som godt kan endres. På plenstripa utenfor kontorvinduet mitt i Gamle Fysikk har jeg to ganger i løpet av ti år observert at noen har satt seg ned!

Det bør også plantes tettere mange steder for å etablere flere gjemmesteder. Det finnes mange eksempler på ringer av busker hvor det ikke er noe i midten. Plant igjen! Ekstra bra blir det hvis arter som hører naturlig hjemme her brukes. Kombiner dette gjerne med noen fuglekasser.

Og sist - det bør være plass for litt villnis. La naturen utvikle seg selv. Det blir det også flere arter av. Og la trærne få tid til å bli gamle. For artsmangfoldet er det nesten sånn at jo eldre, jo bedre, så trær må få lov til å stå selv om de har fått en og annen tørr kvist i toppen.

Det finnes mye kompetanse på dette ved NTNU, både ved Vitenskapsmuseet og Institutt for Biologi. La noen derfra komme med noen forslag til hvordan dette mest mulig effektivt kan gjøres. For å sette det litt på spissen: NTNU bør finne plass for nye arter i tillegg til tulipaner, engrapp og lønn.

Ottar Michelsen