|
LESERBREV Steffen Møller-Holst: Hydrogen-debatt skal bli!
(16.5.08, 10:59)
Trond Andresen etterspør debatt om hydrogen ved NTNU. Det ønsker vi naturligvis velkommen. Som et samlet fagmiljø innen hydrogen og hydrogenteknologi anser jeg at skytset rettes mot både NTNU og SINTEF. I dette innlegget svarer jeg imidlertid primært som leder for Hydrogenrådet.
Begrunnelsen for å satse på hydrogen i Norge ble gitt av Hydrogenutvalget i juni 2004 og er dokumentert i NOU 2004:11. Ingen vektige, nye argumenter, verken for eller imot hydrogen, har tilkommet siden den tid. Da Hydrogenrådet skrev Handlingsplanen og lanserte denne i november 2006, var det derfor bevisst å ikke gjenoppta diskusjonen og begrunnelsen for hydrogensatsingen.
Det kan også kanskje være hensiktsmessig innledningsvis å minne om at Hydrogenrådet ble opprettet ”for å gi råd om hvordan man best bør gjennomføre en satsing på hydrogen i Norge”, gitt vårt utgangspunkt. Det står også i mandatet at rådet skulle utarbeide en handlingsplan for hydrogen. Det blir da litt ”å skyte på pianisten” når rådet da nettopp gjør dette: gir råd om hydrogen og utarbeider handlingsplan. Et evt. ”El-bilråd” ville sikkert hatt et annet mandat, og kunne gitt gode råd om hvordan norske aktører evt. kunne bidratt til å fremme utviklingen av elbilteknologi og –bruk.
I høringsrunden til Hydrogenrådets handlingsplan mottok vi 14 innspill. Ett av disse var svært negativt og etterspurte begrunnelsen for hydrogen, hvilket altså ikke er en del av Hydrogenrådets mandat. De resterende 13 innspillene støttet i stor grad opp om de prioriteringer som er foreslått og bidro til finjustering av det dokument som Trond Andresen nå omtaler som Regjeringens Handlingsplan for hydrogen.
Det er i den sammenheng viktig å presisere at Hydrogenrådet på ingen måte har lyktes med å ”lure” regjeringen til å tro at hydrogen er løsningen. Arbeidet med å forankre Hydrogenrådets anbefalinger hos myndighetene pågår med støtte fra mange aktører, deriblant NTNU og SINTEF. At Handlingsplanen har bred støtte i Norge bekreftes ved at både FoU-miljøer, industri og miljøorganisasjoner står bak dokumentet.
Når jeg innledningsvis ønsker en debatt om hydrogen velkommen, er det en forutsetning at debatten blir saklig og velfundert. Det er i så måte helt avgjørende å vurdere de ulike løsningene i et ’kilde til grav’-perspektiv. Å trekke ut ett (eller et fåtall) av flere kriterier for valg av energikjeder, slik Andresen gjør, blir i beste fall feilaktig, men i verste fall useriøst.
I tillegg til effektivitet (som Andresen tillegger altfor stor vekt), er kostnad, sikkerhet, utslipp, fleksibilitet, brukervennlighet m.fl. viktige kriterier for valg av løsninger. Det er et faktum at en gjennomsnittlig kilowatt-time elektrisitet produsert i Europa i dag bidrar betydelig til både CO2 og NOx-utslipp. Virkningsgraden for slik elektrisitetsproduksjon ligger på under 40 prosent, men det ser Andresen bort ifra. Dette innebærer at el-biler ladet med europeisk elektrisitet har nesten like høye CO2-utslipp som bensindrevne hybridbiler (Toyota Prius) og høyere NOx-utslipp! Kanskje ikke så rart at man ikke satser så mye på el-biler i Europa for tiden?
Nok om det… Det finnes mange eksempler på at løsninger som innbefatter hydrogen gir utslippsreduksjoner, og dette er godt dokumentert i den vitenskapelige litteraturen.
En ting skal vi imidlertid gi deg helt rett i, Trond: Elkjøretøyer og batteriteknologi blir svært viktige i framtiden. At batterier med høy sannsynlighet blir en kjerneteknologi er vi alle enige om, enten det nå er innen hybrid-, plug-in-hybrid- eller i rene el-biler, ja sågar i brenselcellekjøretøyer!
Til din bastante tro på batteriers uovertruffenhet, Trond, er det et paradoks at hydrogendrevne brenselceller er på vei inn som erstatning for batterier i trucker i større amerikanske varehus som Wal-Mart. Ikke fortell meg at de gjør det fordi de også er medlemmer av hydrogen-sekten. Her er det ’hard business’ som råder. Trond bekymrer seg for at ”bilindustrien bruker hundrevis av millioner på hydrogenbaserte demonstrasjonsbiler”. Realiteten er at GM og Daimler hver har ”sløst” bort mer en 1 milliard Euro i sin markedsførings-”hype”, eller tror de på hydrogen og brenselceller? GM satser også store summer på utvikling av el-kjøretøyer; hype det også?
At det presiseres i Forordet til Handlingsplanen at ”hydrogen kan bli en viktig del av en løsning på de utfordringer vi står overfor, i samspill med elektrisitet og biodrivstoff”, ser det ut til at Trond Andresen helt overser. Og for å utfordre Andresens påstand om at vi i menigheten kun gjør dette for å motta ”forskningspenger”, vil jeg trekke fram følgende to eksempler:
1) En av Hydrogenrådets anbefalinger var å etablere Transnova, et organ som primært skal ivareta oppgavene med å redusere utslipp fra transportsektoren. Handlingsplanen peker eksplisitt på at Transnova skal favne alle alternative løsninger, derunder elkjøretøyer, hybrider, biodrivstoff og hydrogen. Transnova ble besluttet etablert som en del av Klimaforliket, og tilgodesett med 50 millioner kroner per år fra 2009 til 2011. Vår snevre måte å fremheve vår eget fagfelt på har kanskje tilgodesett Andresens kjepphest (elbilen) med flere titalls millioner i årene som kommer?
2) Da man for drøyt ett år siden plutselig fikk øynene opp for mulighetene som ligger i biodrivstoff i Norge, ga Hydrogenrådet umiddelbart sin støtte til dette i brevs form til Samferdselsdepartementet, men med tydelige signaler om at totalvurderinger må legges til grunn for valg av kilder og teknologier. Igjen ligger vårt overordnede mål om å bidra til reduksjon i utslipp til grunn. Men dette fordrer at alle de aktuelle løsningene gis en ”fair” sjanse.
Ulike løsninger må bidra side om side, og får vi teknologiske gjennombrudd for eksempel innen batteriteknologi, så er det klart at dette vil ta markedsandeler fra løsninger som baseres på hydrogen. Hvis man løser alle flaskehalser for batteriene (kapasitet (rekkevidde), levetid, ladetid, kostnad, sikkerhet), vil trolig hydrogen komme til å spille en langt mindre sentral rolle enn det vi i dag ser for oss.
På lik linje kan det også komme teknologiske gjennombrudd innen hydrogenteknologien. Men, og dette er sentralt: Slike teknologiske gjennombrudd kan vi verken forutse eller forutsette. Derfor må vi ha en bred tilnærming, der de teknologier og energibærere som har potensial for nullutslipp utvikles parallelt. Hvis teknologiutviklingen følges nøye opp, gjerne av et bredt sammensatt ekspertpanel under Transnova-hatten (etter modell fra Gassnova), kan vi lykkes med å fase inn de til enhver tid beste løsningene, samtidig som neste generasjons teknologier gis utviklingsstøtte.
Tilslutt vil jeg gi min uforbeholdne støtte til de fagmiljøer som vier sin FoU-innsats til hydrogen, både innen teknologiutvikling og samfunnsmessige problemstillinger. Vurderinger av hydrogen opp mot andre, alternative løsninger for framtidens miljøvennlige transportteknologier, inngår som en viktig del av deres arbeid, for hele tiden å sikre at de strategiske valg vi gjør er i tråd med samfunns- og teknologiutviklingen.
Ett eksempel på dette er prosjektet NorWays, der fullstendige kjedeberegninger gjennomføres og data for ulike teknologiers virkningsgrader, kostnader, og utslipp oppdateres kontinuerlig. Hydrogenrådet har (med bakgrunn i sitt mandat) allerede tatt initiativ til å utvide slike betraktninger til en totalvurdering der hydrogen sammenholdes med andre løsninger med potensial for utslippsreduksjoner.
I forbindelse med revidert statsbudsjett ble det i går bevilget nye fem millioner kroner (i 2008-budsjettet) til å utvikle kunnskap og løsninger for miljøvennlig transport, med vekt på bl.a. bruk av ny teknologi og alternative drivstoff som f.eks. andre generasjons biodrivstoff og hydrogen. Dette er for små-penger å regne i forhold til de utfordringer vi står overfor innen transportsektoren.
Vi feirer likevel dagen med nye 5 millioner i kollekt-bøssen, og ser fram til at de benyttes til løsninger som reelt kan bidra til reduserte utslipp. Kanskje flere ladestasjoner for el-biler, støtte til Th!nk eller et produksjonsanlegg for bio-gass basert på avfall?
Steffen Møller-Holst
(åndelig) leder av Hydrogenrådet | 
