ROSENBORGSAKEN
Kreftrapporten er klar (16.5.08, 13:00)

Ingen holdepunkter for en forhøyet total kreftrisiko blant studenter og ansatte ved de tidligere Rosenborglaboratoriene, konkluderer ekspertgruppen i sin sluttrapport.

I dag fredag presenterte den rådgivende medisinske ekspertgruppen nedsatt av Kunnskapsdepartementet sin endelige vurdering av kreftsaken på NTNU.

Bekreftelse av tidligere rapporter
Kunnskapsdepartementet oppnevnte i desember 2006 en medisinsk ekspertgruppe med mandat å utrede om det foreligger en årsakssammenheng mellom tilknytning til Rosenborglaboratoriene og utvikling av kreft.

Ekspertgruppen, som har vært ledet av divisjonsdirektør dr.med. i Folkehelseinstituttet, Erik Dybing, skulle i tillegg gi departementet råd om den videre helsemessige oppfølgingen av saken.

Ekspertgruppen har dessuten sett på om det kan ha vært svikt i det fysiske arbeidsmiljøet også ved andre statlige universiteter og høyskoler, og har gått igjennom medisinske risikofaktorer ved slike undervisnings- og forskningsinstitusjoner.

Vurderingen bygger på et utvidet personmateriale i forhold til det som lå til grunn for ekspertgruppens foreløpige vurdering av 15. juni 2007 og bekrefter i hovedsak de konklusjoner som ble truffet den gang.

Like forhold i Bergen, Trondheim og Oslo
For å vurdere arbeidsmiljøforholdene ved landets øvrige høyere læresteder ble det innhentet opplysninger om laboratorievirksomhet og kjemikaliebruk fra samtlige av landets 38 universiteter og høyskoler.

Ytterligere dokumentasjon om arbeidsforhold og kjemikaliebruk ble spesielt innhentet fra de kjemiske instituttene ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim.

Det er åpenbart at antallet og bruksmengden av helsefarlige stoffer har vært størst i grunnkurs og hovedfagskurs i organisk kjemi ved universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim sammenlignet med de øvrige høyere lærestedene, kan man lese av rapporten.

Det er ingen klar dokumentasjon på at det var vesensforskjeller i holdningene til kjemikaliesikkerhet mellom de tre universitetene, står det videre.

Finner ikke årsak til krefttilfeller
Den medisinske ekspertisen mener at det ikke er holdepunkter for en forhøyet total kreftrisiko samlet sett blant studenter, doktorgradsstudenter og ansatte ved de tidligere Rosenborglaboratoriene.

Når det gjelder hematologisk kreft er det, sett ut fra foreliggende materiale, ikke en forhøyet risiko sammenlignet med nasjonale rater om kreftforekomst.

Analysene tyder imidlertid på at det kan være en opphopning av slike kreftformer blant personer med mangeårig tilknytning til Rosenborglaboratoriene og som har gjennomgått grunnkurs i kjemi.

Ekspertutvalget kan imidlertid ikke etablere eller identifisere en årsaksmessig sammenheng, og opplyser at årsaken kan være tilfeldig, og uten bakgrunn i arbeidsmiljøet.

Det finnes i virkeligheten ingen mulighet til å med vitenskapelig sikkerhet avgjøre om dette, særskilt når man mangler tydelige potensielt utløsende faktorer, skriver ekspertgruppen videre.

De konkluderer også med at det ikke er holdepunkter for å fastslå at det var høyere risiko ved kontakt med Rosenborglaboratoriene tidlig i perioden (1960-1979) sammenlignet med senere år.

Anbefaler ikke nasjonal kreftundersøkelse
Det er påvist uforholdsmessig flere tilfeller av hematologisk kreft blant menn enn blant kvinner. Ekspertgruppen opplyser at den ikke har fått mulighet til å fordype seg nærmere i denne problemstillingen.

I hele den undersøkte gruppen av rosenborgere er det funnet en statistisk signifikant økt forekomst av ondartet føflekkreft eller annen hudkreft. UV-kilder utelukkes som forklaring av disse tilfellene; livsstilsfaktorer spiller trolig en rolle, mener de medisinske ekspertene.

Verken benseneksponering eller bruk av fikseringsmidler, elektronmikroskopi eller ioniserende stråling i arbeidsmiljøet antas å være medvirkende risikofaktorer til kreft.

En nasjonal undersøkelse av kreftforekomst ved universiteter og høyskoler anbefales ikke av ekspertgruppen. Årsaken er at det ikke foreligger presise eksponeringsdata. Det fremheves også at det er etiske problemer knyttet til å anvende strålingsdiagnostiske prosedyrer på friske individer.

Ekspertgruppen anbefaler derimot at det gjennomføres en epidemologisk oppfølging av Rosenborgkohorten om fem år for å se om det evetuelt skulle komme til nye krefttilfeller.

Kunnskapsdepartementet lover oppfølging
Kunnskapsdepartementet skriver i en pressemelding fredag at det ut fra gruppens grundige arbeid er trygg på at sakens helsemessige omfang nå er blitt godt belyst.

Departementet vil nå måtte sette seg inn i ekspertgruppens konklusjoner og vurdere hvordan saken skal følges opp videre.

Statsråd Tora Aasland har i den sammenheng invitert berørte personer i saken til et møte i departementet for å diskutere Statens håndtering.

Av Kenneth Stoltz