Tilrettelegger for NTNU i Europa
(20.5.08, 07:40) Regjeringen foreslår at Norge skal delta i eliteuniversitetet EIT som nå er under etablering. NTNU og SINTEF skal bidra til at europeisk energi- og klimaforskning blir en SUCCESS. For SUCCESS er navnet på et pre-pilotprosjekt innen energi- og klimaforskning, ledet av universitetet i Karlsruhe.
SUCCESS-partnerskapet består av forskningsinstitusjoner og næringsliv fra mer enn ett dusin europeiske land, og er ett av fire prosjekter som nådde opp blant 50 søknader om å berede grunnen for forskningssamarbeid innenfor nyskapningen European Institute of Innovation and Technology (EIT) som EU nå formelt har vedtatt å opprette.
|
VIL VÆRE MED I EUROPA: Muligheten til å delta innenfor EIT-paraplyen er viktig for NTNU-ledelsen, her ved prorektor Astrid Lægreid. |
Regjeringsstøtte
EIT er ment å være et flaggskip i Europa for fremragende innovasjon, og er nært knyttet til EUs Lisboa-strategi for økt sysselsetting og vekst.
– EIT vil være et viktig bidrag for å forene aktører fra akademia, næringsliv og utdanning i et tettere samarbeid om felles utfordringer på sentrale områder som klima og energi, sier statsråd Tora Aasland i en pressemelding, og føyer til at Norge har fagmiljøer som kan bidra inn i og høste resultater fra et slikt samarbeid.
Sentralt i EIT er etableringen av nettverk og samarbeid gjennom såkalte kunnskaps- og innovasjonsnettverk (Knowledge and Innovation Communities - KICs) som består av både forsknings- og utdanningsinstitusjoner og næringslivsaktører.
- Denne organiseringen likner i grunnen en slags giga-SFI, sier NTNUs prorektor Astrid Lægreid, og viser til våre hjemlige sentra for forskningsdrevet innovasjon, der NTNU er vert for tre, partner i seks, og deltaker i 10 av 14 SFI-er på nasjonalt plan.
Grønt lys for Europa
Norges forskningsråd slutter helhjertet opp om SUCCESS, og har sammen med Universitets- og høgskolerådet foreslått to norske kandidater til EIT-styret som skal oppnevnes til sommeren – nettopp Astrid Lægreid, og dessuten Morten Loktu, som både er forskningsdirektør i StatoilHydro og styremedlem ved NTNU.
Regjeringens og Forskningsrådets støtte betyr grønt lys for at NTNU/SINTEF kan bli offisiell SUCCESS-partner i den åpne konkurransen fram mot opprettelsen av KIC-ene.
- Det er veldig viktig at vi er med der, og det er en anerkjennelse av
NTNU og SINTEF. At man klarer å bruke hele Europa i dette store fellesprosjektet som EIT utgjør, mener vi også er viktig, sier Lægreid.
Nyttig treningsleir
- Fordi vi har en enorm aktivitet innenfor energi, så er vi en attraktiv partner, og ble invitert inn i prosjektet av KTH, forklarer Arne Bredesen, en av de som har gått i bresjen for NTNU og SINTEFs deltakelse i SUCCESS.
Pre-pilotfasen skal bidra til å utvikle og beskrive modeller for hvordan man skal få til samvirket mellom forskning, utdanning og innovasjon.
Sentralt her er triple helix-tenkningen: samhandling mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og myndigheter.
- Vi er heldige som får lov til å være med i denne pre-piloten. Det er nærmest å betrakte som en ”treningsleir” for å bli med når EIT skal settes i virksomhet på alvor. Innen utgangen av 2009 vet vi mye mer, avslutter Arne Bredesen.
FAKTA:
Budsjettet til EIT for perioden 2008-2013 er av EU-kommisjonen anslått til 2,4 milliarder euro, hvorav det meste i form av tilskudd fra industrien.
EUs bidrag vil være på 308,7 millioner euro for hele perioden.
Den norske kontingent vil tilsvare ca. 2,28 prosent av EU-bidraget (BNP-avhengig, justeres årlig), dvs. ca. 56 millioner kroner totalt, hvorav det meste vil komme til utbetaling i 2010–2013.
Kontingenten vil anslagsvis være 500.000 kroner i 2008, 1,1 mill. kroner i 2009, for så å øke til i overkant av 9 mill. kroner i 2010.
Utgiftene til den norske deltakelsen i EIT vil bli dekket over Kunnskapsdepartementets budsjett.
Av Kenneth Stoltz Stortingsproposisjon 56 – om norsk deltakelse i EIT Les også: Europeisk eliteuniversitet tar form
|