LESERBREV

Magnus Thomassen, SINTEF Materialer og Kjemi: - Ja takk, begge deler (26.5.08, 12:25)

Jeg ser at du fortsatt har en relativt endimensjonal tankegang rundt energiforsyningsproblematikken for framtidens transportsektor, selv om svarene fra din motpart forsøkte å fortelle deg at denne problemstillingen er kompleks og flerdimensjonal. Ut ifra dine argumenter (som er fullstendig identiske med dem du hadde i ditt første innlegg) forstår jeg det slik at du egentlig kun er interessert i en energieffektivitetsdebatt og ikke en debatt rundt alle faktorer som spiller inn når en skal evaluere ulike energibærere (f.eks levetid (dvs. kalendarisk og syklus), rekkevidde, gravimetrisk og volumetrisk energitetthet, fylletid, operasjonsprofil (-40...85 °C), kostnader, miljøkonsekvenser i en helhetlig perspektiv og sluttbrukerkomfort).

Argumentasjonen din, Trond, bærer sterkt preg av den klassiske argumentasjonsstrategien til en motstander av en teknologi. I dette tilfellet gjør du det på følgende måte:

Du fokuserer entydig på et ”killer-argument” og trekker dette ut av sin helhet, her er det energieffektivitet. Du plukker ut energikjeden hvor hydrogen kommer dårligst ut og sammenligner den med der batteri kommer best ut. Andre kjeder hvor bildet er mer nyansert nevner du ikke med et ord. I tillegg er du selektiv i din referering til kilder som helt uten tvil bruker ”hydrogen-pessimistiske” og til tider feilaktige tall. Hvis du hadde hatt en god innsikt i fagområdet hadde du forhåpentligvis innsett dette og vært mer balansert i dine konklusjoner. Videre avfeier du problemene rundt batteriteknologien (bla. rekkevidde, levetid og oppladningstid) ved å si at: ”batterier stadig blir bedre”, at ”problemene kan løses forholdsvis enkelt” eller ” Når det er sagt, er de øvrige problemer med batterier i dag nærmest løst, takket være blant annet nanoteknologi”. Faktum er at batterier og brenselceller/elektrolyseceller har mange flere likheter enn forskjeller. De baserer seg på de samme prinsippene, består for det meste av lignende materialer, er bundet av de samme naturlovene og står overfor mange av de samme teknologiske problemene og de samme mulige gjennombruddene. (Elektrisiteten lagres som kjemisk energi både i hydrogen og i batterier). For ingeniøren som skal bruke disse teknologiene ligger utfordringen i å se de fordelene (og ulempene) de forskjellige elektrokjemiske energikonverteringsenhetene (les batterier og brenselceller) besitter og utnytte disse til å utvikle et optimalt system (og da mener jeg optimalt med hensyn til flere faktorer enn energieffektivitet).

Jeg har bevisst ikke kontret noen av dine argumenter direkte, selv om flere av dem er fulle av svakheter, fordi det er meningsløst å kaste ut tall uten at en samtidig tar med alle forutsetningene og antagelsene for disse tallene. Dette hører bedre hjemme i den vitenskapelige litteraturen hvor det allerede finnes mange slike studier. Hvis du vil ha noen referanser, Trond, er det bare å ta kontakt.

Til slutt vil jeg poengtere noe som jeg tror du muligens har misforstått. Det er ikke slik at "hydrogensamfunnet" skal erstatte "elektronsamfunnet". Poenget er å utvikle et system hvor disse to energibærerne spiller på lag og hvor en utnytter samspillet mellom disse på en best mulig måte. Derfor svarer jeg som Ole Brumm; "Hydrogensamfunn eller Elektronsamfunn?", "Ja takk, begge deler"

Magnus Thomassen, SINTEF Materialer og Kjemi