LESERBREV

Stig Berge: Konstruert problem (28.5.08, 23:32)

Med noen års mellomrom blusser det opp en debatt i Universitetsavisa og andre interne organer ved NTNU om målbruk i eksamensoppgaver, alltid med utgangspunkt i påstanden om at nynorsk blir diskriminert, og med sterke følelser.

”Det ligg uvit og vondskap bak slik framferd” skriver lederen for Studentmållaget i Nidaros (UA 27.05.08), ”lovbrot og skitne knep” er en annen påstand.

I teknologiske fag er eksamensoppgaver gjerne på 4 - 8 sider pluss vedlegg. Kravene til språklig presisjon er store og selv små typografiske feil kan få konsekvenser. Det medfører et betydelig merarbeid å skrive et slikt oppgavesett på flere målformer, og en økt risiko for feil.

Mer papir blir det også - i en tid da vi forsøker å begrense forbruket. Dette merarbeidet og -forbruket er fullstendig bortkastet, fordi alle norske studenter er tatt opp til studiet ut fra forutsetningen om at de behersker begge målformer.

Jeg støtter min kollega Emil J. Samuelsen (UA 28.05.2008) som hevder faglærers rett til å bestemme hvilken målform eksamensoppgavene skal skrives på (Emil og andre har i alle år brukt nynorsk - uten å ha opplevd problemer). Det er pedagogisk riktig at studentene får eksamen på den målformen de har møtt i forelesninger og i kompendier/øvinger. Målbrukslova slår da også fast at ”i undervisningsverksemd … gjeld lova berre den administrative delen av verksemda.”

Jeg vil i det lengste påstå at eksamensoppgaver er faglige. Den forskriften som det refereres til er i beste fall et unntak fra loven på dette punktet.

Faglærernes holdning i denne saken har ingen ting å gjøre med standpunkt for eller mot nynorsk eller bokmål. Vi ønsker å markere at gjennom kravet om begge målformer blir vi pålagt en(da en) studieadministrativ arbeidsoppgave som er meningsløs. Et underliggende poeng er at vi utdanner studenter som forhåpentlig skal være i stand til å arbeide i internasjonale miljøer. Hvis studentene ikke en gang behersker begge de norske målformene, hvordan skal det da gå i yrkeslivet?

Etter min mening står målstriden ikke mellom nynorsk og bokmål, men mellom norsk og engelsk. Hvis det blir unødvendig kronglete å skrive norsk, blir det tilsvarende enkelt å gå over til engelsk.

Stig Berge
Institutt for marin teknikk