Forskningsterminer snart en saga blott? (30.5.08, 14:45)

Et fakultet har åtte terminer å dele på 156 personer. - Tendensen er at det blir mer unntaket enn regelen med et års forskningstermin, mener Forskerforbundet.

På gamle AVH var 20 prosent av staben til enhver tid i forskningspermisjon, mens man på NTH kunne regne med å få innvilget fravær for utelukkende forskningssysler ca. hvert syvende år, ifølge tillitsvalgt for Forskerforbundet Svein Olav Antonsen.

- Det er mange år siden dette lot seg praktisere, sier Antonsen.

Det er forskjeller mellom fakultetene på hvor mye de setter av til forskningsterminer. Men tendensen er klar: Forskerne må vente lenger og lenger på lengre permisjoner for forskning. Antonsen peker på stramme budsjetter som hovedårsaken til dette.

Viktig tradisjon
Rett til forskningsfri er mer en tradisjon enn en rettighet. Den er uansett viktig på flere måter:

- Dette gir et dårlig signal til fremragende forskere som vi ønsker å rekruttere, mener Antonsen, og peker på NTNUs egen strategi for 2020: Å bli fremragende i en internasjonal målestokk.

Dessuten har innvilgede forskningsterminer ofte en klausul om et lengre opphold ved en utenlandsk institusjon.

- Samtidig er dette viktig i forhold til tid til sammenhengende forskning og faglig fordyping. Forskningsterminer skal ikke telle med på 50-50-fordelingen mellom forskning og undervisning, sier Forskerforbundets tillitsvalgt.

Forskerforbundet har ikke konkrete tall på hvor mange som årlig får innvilget termin. Heller ikke ved NTNU sentralt samles det inn tall på dette.

Bård Pedersen er førsteamanuensis ved Institutt for biologi. Foto: Per Harald Olsen.

17 års ventetid
For førsteamanuensis Bård Pedersen er det ni år siden siste forskningstermin. Han er i den lykkelig situasjon at han er innstilt som nummer to fra Institutt for biologi. Han har gode sjanser når fakultetet skal velge blant alle instituttenes innstilte.

- Fakultetet har de siste årene satt av en relativ liten pott til terminer, noe som har betydd mellom et og to terminer per institutt. På Biologi betyr dette at forskeren i gjennomsnitt venter 17 år mellom hver forskningstermin, estimerer han.

Seksjonsleder Heidi Hugdal ved NT-fakultetet opplyser til Universitetsavisa at det for i år og 2009 er innvilget åtte forskningsterminer. Dette er en termin mer enn for de to foregående periodene. Samtidig er det 156 fast vitenskapelige ansatte.

Paradoksalt nok er det et problem med få søknader:

- Vi skulle ønske at flere søkte. Men på grunn av økonomiske forhold over tid har avsetning av midler til forskertermin blitt redusert, og vi antar at det er derfor vi får lav søknadsprosent, forklarer Hugdal.

Prof. Ursula Sonnewald, Institutt for nevromedisin. Foto: NTNU Info/Gorm Kallestad, Scanpix

Lokker med forskningsfri
Ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) går ledelsen nye veier. Som ett tiltak for å dyrke frem flere kvinnelige professorer, lokker RBUP med ekstra tid til forskning.

- Vi ønsker å bidra til NTNUs mål om økt internasjonalisering. Det er viktig å tilby vitenskapelig personal muligheter til å utvikle sine karrierer og etablere et internasjonalt renommé, skriver senteret i en pressemelding.

Institutt for nevromedisin ønsker å henge seg på:

- Dette er tenkt som fri fra undervisningsplikt. Vi tenker oss to-tre måneders forskningsfri for å skrive en artikkel eller fordype seg i et tema, ifølge instituttleder Ursula Sonnewald.

Av:Tor H. Monsen