Varsling i system (2.6.08, 09:06)

I løpet av kort tid trer regler for varsling i kraft ved NTNU. Samtidig pågår en varslingssak på NTNU på sjette måneden.

Ifølge loven er arbeidsgiver pliktig til å legge til rette for intern varsling i virksomheten. Fra Arbeidstilsynet får Universitetsavisa oppgitt at NTNU ville ha fått et pålegg om arbeidsplassen hadde fått besøk av tilsynet i dag. Endringene i arbeidsmiljøloven trådte i kraft så tidlig som 1. januar 2007.

FAKTA

Varsling defineres som: "…de tilfeller der ansatte sier fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kritikkverdige forhold er forhold i strid med lov eller etiske normer, eksempelvis korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet, fare for pasienters liv og helse, farlige produkter eller dårlig arbeidsmiljø." (Kilde: Arbeidstilsynet.)

Varslingssak på RBUP
Det var i januar i år at rektor besluttet å åpne varslingssak ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP). Saken er ennå ikke løst, men en tilråding med forslag til tiltak er ventet i juni.

Å varsle om grums på egen arbeidsplass kan være svært belastende for den som blåser i fløyten. Retningslinjene ved NTNU sier ingenting om frister for tilbakemelding til varsler, bare at vedkommende skal kontaktes om utfallet av saken. I kompliserte tilfeller skal varsler gjøres oppmerksom på lang saksbehandlingstid.

Varslingsenhet
NTNU oppretter nå en egen varslingsenhet. Denne skal fungere som den primære kanalen for ansatte som føler de ikke når frem med varsel om graverende forhold på arbeidsplassen gjennom linjen.

Varslingsenheten skal bli ledet av en fast, ekstern jurist. Et sekretariat med mandat fra rektor skal være ”postkasse” for henvendelsene.

NTNU har ikke funnet denne juristen ennå, opplyser underdirektør Harald Skaar ved Personalavdelingen.

Plikt til å varsle
Ansatte har faktisk også plikt til å varsle, for eksempel i tilfeller med trakassering av andre ansatte. Universiteter og forskningsmiljøer er i en spesiell situasjon – også når det gjelder varsling.

De forskingsetiske komiteer har utarbeidet egne regler for plikt til å varsle for brudd på etiske retningslinjer.

Retningslinjene skal sikre varsleren mot alle former for gjengjeldelse fra arbeidsgiver og overordnede, anonymitet hvor det er ønsket, rett til motsvar, og en saksbehandling i henhold til gjeldende regler og rettsprinsipper.

Klare meldinger
Det er den som varsler som bestemmer om forholdene skal oppfattes som en varslingssak. Dette forutsetter imidlertid en klar melding:

– Er det ikke eksplisitt uttrykt, tolker jeg det som at saken løses utenom varslingsreglene, sier Skaar.

Uansett, om en ansatt ”hopper over” et nivå i linjen, skal det behandles som en klar indikasjon på at påstanden om kritikkverdige forhold skal behandles som en varslingssak.

Det er ingen bestemte krav til formen på varslingen. Alle kanaler kan benyttes: Brev, telefon, e-post eller rent muntlig.

”Å gå ut offentlig” forbindes ofte med en varsling. Retningslinjene sier imidlertid at media bør være siste utvei om interne kanaler ikke fører frem.

Student varsler på student
Personalavdelingen har brukt en utvidet tolkning for hvem som kan varsle. Derfor er også studenter innenfor reglementets område, selv om studenter ikke er omfattet av arbeidsmiljøloven.

Varsler en student på en annen student – eller på et studentorgan – har ikke NTNU mye de kan gjøre uansett, medgir underdirektør Harald Skaar.

På høring
Ledelsen sender i disse dager ut retningslinjene på høring. Det kan bli gjort endringer etter høringsrunden. Rektor skal ta endelig stilling til varslingsreglene før ferien, ifølge Skaar.

Retningslinjer for varslingsrutiner i staten

Mobbing i akademia: Er akademikere ondest?

Har du synspunkter på varslingsrutinene? Send leserbrev til Universitetsavisa

Av:Tor H. Monsen