UNIVERSITETSMEDIER:
Svenske friheter
(2.6.08, 11:38) Kanskje er det slik at den offentlige universitetsdebatten er mer levende i Norge enn i Sverige. Hvis det er tilfelle, hva er forklaringen? I november i fjor vedtok styret ved NTNU fristilling av Universitetsavisa. NTNUs internavis redigeres nå etter Redaktørplakaten, og ledes av en nytilsatt redaktør utpekt av NTNU-styret.
Redaktøren for internavisa Uniforum ved Universitetet i Oslo, Martin Toft, har undersøkt nærmere hvilken betydning universitetsmediene har for den universitetspolitiske debatten - og om det spiller noen rolle hvor redaktøransvaret er plassert.
Universitetsavisa har med bakgrunn i Tofts sammenligning av nordiske universitetsmedier tatt en prat med redaktørene for noen av våre søsterorganer i Norge, Sverige og Danmark.
Først ut: Kungliga Tekniska Högskolan.
To titler
To titler, begge handler om mulige kritikkverdige forhold ved KTH – Kungliga Tekniska Högskolan. Den første er slik:
KTH-forskare tvingas leva på 8500 kr.
Den andre er slik:
Doktorander nöjda – men forskarutbildningen kan förbättras.
Så er spørsmålet selvsagt dette: hvilket av de to oppslagene er hentet fra universitetstidningen som er utstyrt med Frihetsbrevet, svenskenes motsvar til vår redaktørplakat?
- Ville ikke slått opp denne saken
- Vi skulle nok kunne trykket denne artikkelen om ”Campi” var omfattet av frihetsbrevet.
Det er informasjonssjef Åsa Ankarcrona ved KTH som sier dette. Artikkelen hun viser til er den som handler om den utenlandske stipendiaten som KTH lønner langt lavere enn hva man ville fått som svensk statsborger. Saken sto på trykk i gratisavisen ”Dagens Teknik.”
Det er Ankarcrona selv som blar fram oppslaget for å illustrere hva Frihetsbrevet kan bety i praksis. Som informasjonssjef er hun ansvarlig redaktør for KTHs egen interne universitetsavis, Campi.
- Som det er i dag, ville det ikke vært naturlig for oss å slå opp en slik sak.
 |
| REDAKTØRER VED KTH: Christer Gummeson (t.v.) har ansvaret for KTHs internavis Campi, som utkommer sju ganger i året med et opplag på 4.000 eksemplarer. Informasjonssjef Åsa Ankarcrona, nestsjef Kjell Carli og resten av KTHs informasjonsavdeling besøker NTNU denne uken for å utveksle erfaringer med sine midtnorske kolleger. |
Følger opp
Campis utøvende redaktør, Christer Gummeson er enig, men legger til:
- Det ville vært naturlig at vi fulgte opp saken fra KTHs synsvinkel, muligens med artikler som ville bidratt til å nyansere oppslaget.
Det andre oppslaget som er referert ovenfor, stammer fra Campi, og presenterer en undersøkelse av hvordan stipendiatene generelt har det ved KTH. Det er verd å merke seg at det som framkommer av kritikk i undersøkelsen blir viet behørig plass i Campis tekst:
”Doktoranderna på KTH ger forskarutbildningen ett sammanfattande gott betyg. Men de har också en del kritikk. De flesta tycker att introduktionen var bristfällig. Många anser att de får för lite konstruktiv kritikk. Ock kvinnorna är mindre nöjda än männen.”
- Ta misnøyen eksternt
Sammen med Kjell Carli, som er seksjonssjef for KTHs redaksjonelle produkter, er Ankarcrona og Gummeson ansvarlig for Campi og det eksternt rettede KTH&Co, som primært driver med forskningsformidling.
KTH&Co har en egen utøvende redaktør i Håkan Soold. Campi ble etablert i 2002, som ren papiravis. De forteller at spørsmålet om redaksjonell fristilling aldri ble vurdert den gang, og heller ikke i dag er en aktuell problemstilling.
Men hvilke kanaler fins for kritikk mot KTH som institusjon?
- Det er naturlig at misnøye kanaliseres eksternt, og ikke tas gjennom Campi, sier Ankarcrona, og legger til:
- Vi holder til i hovedstaden, med de medier som følger med. De er hele tida på hugget.
- Ikke ledelsens talerør
Selv om Campi ikke redigeres etter Frihetsbrevet, har avisa en formålsparagraf som skal sikre et minimum av kritisk journalistikk, sier Gummeson.
- Campi skal ikke være ledelsens talerør, det har vi vært nøye med. Men et avgjørende skille går når det gjelder å gå på selvstendig jakt etter kontroversielle saker. Det gjør vi ikke, fastslår Gummeson.
Men vil et eventuelt frihetsbrev gjøre en universitetspublikasjon mer effektivt kritisk? Ankarcrona peker på en annen side av en fristilt universitetsavis: Tilgangen på informasjon.
- I dag er det slik at vi går inn i universitetets dagsorden og skriver om ting før de tas opp til beslutning i styrende organer. Det er også her vi kan ha en kime til konflikt, siden beslutningstakere noen ganger vil at vi skal vente med omtale av sakstema til etter at beslutningene er fattet. Her vil en fri avis kunne støte på følgende problem: Hvordan få tak i sakene før de kommer opp i de styrende organer? spør Ankarcrona.
Daff debatt
Hvordan står det til med den universitetspolitiske diskursen i Sverige? Den er ikke all verden, ifølge Åsa Ankarcrona:
- Det er vel kanskje slik at jo mer truet man er, jo mer opptatt er man av å bli hørt. Nå er det slik at svenske universiteter ikke kjenner seg særlig utsatte, og det spiller nok inn.
I Norge har en avis som Morgenbladet påtatt seg et vesentlig ansvar for den akademiske debatten. Det fins ikke noen tilsvarende svensk avis, forteller hun.
- Du finner mye populærvitenskap i svenske media, men lite universitetspolitikk.
Campi fra papir til nett
Ved KTH utreder man nå Campis overgang fra papir til nett. På spørsmål om det er økonomien som er motivet, svarer Ankarcrona slik:
- Det kan synes nærliggende å anvende økonomi som argument for å legge ned en papiravis, selv om Campi ikke er noen stor utgiftspost. Vi som sitter med ansvaret for de redaksjonelle produktene velger å fokusere på fordelene med å gå digitalt.
Og de fordelene er åpenbare, mener hun. Blant annet gir det nye muligheter for å stimulere til en mer aktiv universitetsdebatt.
- Som det er nå, går debatten temmelig tregt. Vi tror at en god nettløsning vil hjelpe på, og det behøver KTH.
Tekst og foto: Tore Oksholen | 
