DNA-pionér på NTNU (3.6.08, 13:47)

Forskerlegenden James D. Watson mener økende kompleksitet er den største trusselen mot vitenskapens plass i samfunnet.

Det ble ikke vanskelig å fylle auditoriet i Laboratoriesenteret ved St. Olavs Hospital da James Dewey Watson kom for å holde gjesteforelesning mandag ettermiddag.

Watson er nobelprisvinner i medisin, og mest kjent for å ha, sammen med Maurice Wilkins og Francis Crick, påvist DNA-molekylets struktur. Watson er blitt invitert av Kavli-instituttet ved NTNU, og er kommet for å gi vordende forskere råd om hvordan vitenskap bør gjennomføres.

TRANGT OM PLASSEN: Auditoriet i Laboratoriesenteret ble tidlig fullsatt av folk som ville høre på nobelprisvinner James D. Watson.

Snakker rett fra levra
Han åpner med å nevne sin selvbiografi, Avoid Boring People. Det er visstnok to måter å forstå denne tittelen på.

- Når du er ung, bør du unngå gamle, kjedelige folk, sier han. - Og når du er gammel, bør du unngå å kjede de unge.

Watson begynner med barndommen, og forteller om huset som faren fylte med bøker, og om de to prinsippene som ble utgangspunktet for hans eget liv som vitenskapsmann.

- Det ene var at jeg ville vite hva som var sant. Og det andre var å være ærlig om sannheten. Det har fått meg i trøbbel, sier han.

Med det setter han åpent pekefingeren på noe annet han er kjent for: Sine frimodige kommentarer om kontroversielle emner, spesielt genetikk.

- Jeg har vanskelig for å si noe jeg ikke tror på.

Huskeregler for strebere
Hovedtyngden i forelesningen ligger likevel i en liste med klare, konkrete råd; regler for liv og virke som han begynte å forstå allerede som liten: Ikke slåss med større gutter eller hunder. Finn en ung helt du kan etterligne. Ikke vær frekk med lærerne, men når du står fast og får panikk, få hjelp.

- Ba jeg om hjelp for fort? Kanskje, men jeg ble i stand til å bevege meg raskt framover, sier Watson med et skuldertrekk.

På undergraduate-nivå ved Universitetet i Chicago lærte han å tenke – det er nemlig dét universitetet er til for. Man må tenke som lærerne gjør, og man må velge venner som er smarte, heller enn populære.

- En generell regel er: Hold deg unna dumme folk. Å være som Kristus er ikke måten å komme noen vei i livet på, utbasunerer forskerlegenden.

Watson kan imidlertid også fortelle at han heller lånte medstudentenes forelesningsnotater ,enn å skrive dem selv.

- Du kan ikke både følge med på forelesningen og notere. Jeg hadde en foreleser som var sur på meg for at jeg var den eneste i klassen som ikke noterte. Jeg fikk A. Da ble han enda surere. Når jeg foreleser, lar jeg alltid studentene få forelesningsnotatene.

ETTERTRAKTET NAVNETREKK: Etter endt forelesning signerte Watson bøker. I dette tilfellet: selvbiografien Avoid Boring People.

Hold kontakt med konkurrentene
Rådene fortsetter: Sørg for å få en ung veileder til oppgaven din – da er sjansen større for at feltet du får jobb i er et nytt felt. Velg fag som i utgangspunktet skremmer deg, og hold din intellektuelle nysgjerrighet langt bredere enn emnet for oppgaven din. Jobb på søndager, men ikke på sensommeren.

Forskeren råder han å sette seg mål som man kan føle seg spesiell for, men også å velge emne før andre begynner å synes det er interessant.

- Det er viktig å holde kontakten med konkurrentene dine. De er de eneste som er interesserte hva du driver med, sier Watson.

Et omstridt kapittel
Vitenskapsmannen skifter rytme, han blir mer nølende. Nå har han nådd sin mest kjente kontrovers: Hans og Cricks bruk av upubliserte data fra to andre forskere, Rosalind Franklin og Raymond Gosling, til arbeidet som førte til nobelprisen.

- Rosalind hadde resultater, men hun forstod dem ikke. Men hun ville heller ikke snakke med Francis. Hvorfor ville hun ikke dele resultatene sine, undrer Watson tankefullt.

- Jeg tror hun hadde Aspergers syndrom. Hun var ingen dårlig person.

Dette er ikke et emne han skurer glatt over. Mange år har gått siden den gang, og han har hatt mye tid til å reflektere over det.

- Hvis du tror at denne bransjen er slik at vi kan elske ideer, men ikke folk – da kan du bare ha deg vekk, konkluderer han.

Vanskelig å kombinere familie og forskerkarriere?
Mot slutten er det tid for et par spørsmål fra publikum. Om Watson skulle tatt doktorgrad på nytt, ville han gjort det innen genetikk. Han er kritisk til patenter på liv og DNA-sekvenser fordi det sakker forskningen ned, men hva er hans råd til kvinner som vil gjøre suksess i mannsdominerte felt?

- Hvor langt de når, avhenger av kvinnene, ikke mennene, sier Watson bestemt.

- Du kan ikke få alt. Du kan ikke både vie livet til barna, óg bli en stor forsker. Men jeg tror kvinner kommer til å dominere medisinvitenskapen i USA i framtiden. Jeg er mer bekymret for mennene, legger han lattermildt til.

- Hva tror du er den største trusselen mot vitenskapens plass i samfunnet i framtiden?

- Det at den blir vanskeligere å forstå. Global oppvarming, for eksempel, er ikke enkelt. Atomvåpen, det var enkelt. Men nå handler ikke atomfysikken lenger om små ping-pong-baller som spretter rundt, nå er det strenger og slikt. Vitenskapen blir mer komplisert, og vanskeligere for folk å relatere til. Men på den annen side, om vi klarte å kurere kreft, ja, da tror jeg flere folk ville ha likt oss, avslutter James D. Watson.

Tekst: Bjørn Grimsmo
Foto: Hege J. Tunstad/NTNU info