Formidling i skvis (5.6.08, 16:46)

Formidlingsaktivitet ved universitetene fungerer fortsatt utenfor tellekantsystemet. Faren for at forskerne trekker seg ut av rekrutteringsprosjekter og den offentlige debatten øker.

I november 2006 besluttet Kunnskapsdepartementet å ikke innføre en formidlingskomponent i det nasjonale finansieringssystemet for universitetene. Begrunnelsen var at mange mål og hensyn måtte tas med i en slik komponent. I tillegg mente departementet at det ville være vanskelig å måle resultatene og kvalitetssikre indikatorene for formidling.

Men hvis mye av forskernes arbeid måles og belønnes finansielt, øker faren for at ulønnet formidlingsarbeid nedprioriteres. Det kan ramme aktiviteter som skolebesøk, forskningsdager som NTNUs Researchers night og innslag i TV-programmer som Newton eller Schrödingers katt. Da hjelper det ikke at forskerne i utgangspunkt synes at formidling er en viktig del av arbeidet og - på lik linje med forskning og undervisning - en av universitetets oppgaver.

Så langt har heller ikke NTNU tatt opp problematikken.

Vanskelig finansiering
Berit Kjeldstad, instituttsleder ved instituttet for fysikk, er en av dem som ivrer for bedre vilkår for formidling og som opplever den nåværende situasjonen som vanskelig.

- Jeg skal være veldig lykkelig den dagen jeg ser at andre har skjønt hvor viktig det er å prioritere formidlingen, sukker hun.

Mens formidlingsaktiviteter fikk forholdsvis stor plass i det internasjonale fysikkåret 2005, krever det i dag mye energi å både engasjere medarbeidere i og sikre finanseringen for formidlingsaktiviteter.

Sammen med Skolelaboratoriet ble f.eks. Fysikkløypa, et oppgavebasert "lek og lær"-tilbud til sjetteklasser, oppstartet. Men finansiering for 2009 er fortsatt ikke sikret – først og fremst fordi Skolelaboratoriet må søke penger fra ulike steder på NTNU. Hvis finansieringen svikter, er prosjektet truet av nedleggelse.

Prioritering en utfordring
Siden formidlingen ikke inngår i finanseringen, blir det for Berit Kjeldstad en utfordrende avgjørelse hvor mange ressurser hun kan og skal bruke på det.

- Jeg prøver å engasjere doktorgradsstudenter, men samtidig blir det til at jeg må be dem ta tiden fra andre ting, som forskning, sier Kjeldstad.

Også målt opp mot visjonen om å være et internasjonalt ledende universitet kan prioritering være en vanskelig avgjørelse. Eksellente forskningsresultater må skapes, men de må også gjøres tilgjengelig for offentligheten, og de oppstår ved hjelp av forskerspirer som tidlig har blitt begeistret for og engasjert i faget sitt.

- Formidlingsarbeidet rettet mot barn og unge er ekstremt viktig og kommer mange til gode, fremhever Berit Kjelstad.

Formidling og fagdidaktikk
Arbeidet med formidling etterlater også sine spor i fagdidaktikken – som kan betraktes som en spesiell formidlingsform – og omvendt. For målet for både fagdidaktikk og allmenn formidling er det samme: å forklare et faglig innhold slik at et publikum forstår det. Om dette består av ungdom eller voksne, spiller ofte ikke en så stor rolle.

Ved siden av den allmenne formidlingen prøver instituttet for fysikk også å styrke fagdidaktikken. Siden 1. juni er Phil Scott fra Leeds ansatt som professor II i fagdidaktikk, og masterstudenter oppfordres til å ta doktorgrad i fagdidaktikk.

Hanne Mehli er den andre stipendiaten i instituttets historie som skriver fagdidaktisk doktoravhandling – blant annet om hvordan vektløshet kan formidles slik at elevene blir i stand til å beskrive den.

I tillegg til arbeidet med doktoravhandlingen har instituttet pålagt henne å jobbe som sekretær i en 20 %-stilling i formidlingsutvalget. Utvalget organiserer instituttets formidlingsarbeid, og Hanne er den eneste med en lønnet stilling der – for de andre medlemmene er dette en "utenomfaglig" aktivitet som kommer i tillegg til annen jobb som undervisning og forskning.

Formidlingsutvalg som initiator
Utvalget jobber med å oppdatere instituttets internettsider, og de utarbeider forslag til aktiviteter og oppfordrer flere til å bidra til formidling på alle nivåer.

- Selv brenner jeg for forskningsdager, og jeg håper at instituttet kan ha stand på Forskningstorget i september. Det finnes så mye fengende man kan vise fram, forteller Hanne Mehli.

I fjor hadde instituttet ikke stand der. For selv om formidlingsutvalget kan komme med forslag til aktiviteter, blir det opp til den enkelte å gjennomføre prosjekter.

Ikke sjelden betyr dette å ofre fritida.

Av Claudia Bätcke