Opplysningstidens dunkle sider (10.6.08, 15:17)

Opplysningstiden var ikke bare fornuftens tidsalder. En studie av opplysningstenkernes mer tvilsomme ideer om samenes seksualitet har gitt Martin Wåhlberg en fransk pris for fremragende forskning.

LYKKELIG AVSPORING: Martin Wåhlberg gjorde en midlertidig avsporing i sin doktorgradsavhandling og har fikk en internasjonal litteraturpris for sin artikkel ”Opplysningstidens antropologi og myten om samisk gjestfrihet”.

Hvert år deler l’Association internationale d’études françaises ut en internasjonal pris for artikler om litteratur, skrevet av en fremragende yngre forsker. I år gikk prisen til 28-årige Martin Wåhlberg for hans artikkel ”Opplysningstidens antropologi og myten om samisk gjestfrihet”. Wåhlberg er med i en prosjektgruppe ved HF-fakultet som siden 2006 har undersøkt Opplysningstidens litterære, filosofiske og estetiske skyggesider under prosjekttittelen ”I skyggen av Opplysningen”. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd og varer ut 2009. Wåhlbergs artikkel om hvordan samers seksualitet ble fremstilt i gamle tekster fra opplysningsfilosofene har generert mye oppmerksomhet rundt de mindre rasjonelle bidragene fra perioden.

- Opplysningstiden blir ofte omtalt som fornuftens tidsalder, og mange har undersøkt fremskrittet og det rasjonelle ved epoken. Vårt prosjekt viser at mange av de fornuftige tenkerne ikke er så rasjonelle som man skulle tro, konstaterer Wåhlberg.

FAKTA

Opplysningstiden var en samfunnskritisk åndsretning i Europa på 1700-tallet (fra omkring 1690 til omkring 1800) som uttrykte en tro på menneskets evner og fremmet renessansens humanistiske idealer i et samfunnsmessig perspektiv. Bruken av ordet opplysning (tysk Aufklärung) kan være en ide fra den tyske filosofen Immanuel Kant. Kirken og religionen mistet mye av sin troverdighet i takt med at naturvitenskapen ble utviklet og kunne gi andre svar og forklaringer på naturfenomener enn dem som kirken tradisjonelt hadde stått for. Opplysningstiden stilte krav om avskaffelsen av eneveldet, om folkestyre, om menneskerettigheter, reduksjon av kirkens makt over samfunnslivet, og endelig bygget den på en tillit til at gjennom opplysning – om naturvitenskap og filosofi – kunne man danne et bedre menneske og et bedre samfunn. Kilde: Wikipedia

Stormakten Frankrike
Frankrike var et arnested for nye tanker og bidrag til vitenskapen og humanistiske idealer. Wåhlberg fremholder at datidens tenkere også hadde mindre adekvate teser som har blitt konservert opp gjennom tidene.

- I den epoken var Frankrike omtrent som USA er i dag. Det var et ledende land, og fransk språk dominerte perioden. Opplysningstiden preger vår tid i dag mer enn folk er klar over. Samtidig er det mye som ikke er like heldig. Samer ble presentert omtrent som dyr, og mange oppfatninger kan ha blitt hengende igjen som fordommer, sier han.

Wåhlberg har undersøkt verker hos prominente tenkere som Voltaire og Buffon, samt Marquis de Sade. Felles er at de alle hadde en forestilling om at samenes seksualmoral grenset til prostitusjon; en myte om at samiske menn tilbød sine hustruer til besøkende går igjen i verker hos flere franske vitenskapsmenn og filosofer.

Wåhlberg skriver i utgangspunktet sin doktorgradsavhandling om bruk av musikk i franske romaner fra Opplysningstiden. Han gjorde imidlertid store øyne da han leste et verk av Marquis de Sade og plutselig kom over en tese om at ”det er en ære blant samer å prostituere sine hustruer til fremmede”.

- De Sade skrev pornografisk og voldelig litteratur, og han brukte dette eksempelet for å argumentere mot det å være gift når man kunne være med alle, sier Wåhlberg.

Tverrnasjonal blåkopiering
De Sade var en av de mest kontroversielle forfatterne i sin samtid, men langt ifra den eneste som hadde vrangforestillinger om samisk kotyme. Martin Wåhlberg undersøkte flere verker og fant at de mest fremragende tenkerne fra den tiden også hadde de nøyaktig samme antakelsene.

- Det er som om de har plagiert hverandre. Den nøyaktig samme påstanden blir gjengitt over en lav sko.

Etter oppdagelsen var det ingen vei tilbake – doktorgradsavhandlingen fikk vente en stund.

- Jeg tenkte at jeg skulle bruke en måned på dette prosjektet. I stedet ble det åtte måneder. Det var flere som forsøkte å råde meg til å gi slipp på prosjektet og fortsette med avhandlingen min, men jeg klarte ikke å rive meg løs fra det, sier han.

TVILSOM OPPLYSNING: Opplysningstiden bar ikke bare preg av fornuft og rasjonalitet – også raselæren så dagens lys i denne epoken. Franske tenkere vær særlig opptatt samenes tilskrevne seksualmoral som plattform for å kategorisere ulike ”raser”.

- Fra Lappland til Frankrike
Etter at avgjørelsen var tatt, ble han kastet ut i en lang reise gjennom flere verk fra epoken. Etter en grundig gjennomgang av litteratur hadde han funnet opphavet til myten. Etter at Sverige ble beskyldt for å bruke samisk magi for å ha hatt suksess i 30-årskrigen, besluttet makthaverne å dementere ryktene ved å vise til forskning på samer. Scheffer ved Uppsala Universitet i Sverige fikk i oppgave å utrede samenes kultur. Med avhandlingen Lapponia, kom han til å starte noe som i ettertid har bidratt til å gi opphavet til raseideologien.

- Han skrev at det før i tiden kunne vært tilfeller av at samer tilbød hustruer til andre, sier Wåhlberg.

Hans vage formulering ble etter hvert spissformulert og utbrodert. Blant annet av en annen kjent reiseskribent, Jean-François Regnard. Hans verk Voyage de Laponie fremstiller samene som et simpelt og usivilisert folk, en myte som deretter har blitt gjengitt hos andre tenkere.

- Han bygger ut påstanden til tre anekdoter hvorav én handler om en prest som blir tvunget til å hjelpe en same til å gjennomføre sine ekteskapelige plikter.

Wåhlberg selv tviler på at Regnard i det hele tatt opplevde noe spennende på turen så langt nord. En av årsakene er at det etter hans død ble oversatt et verk fra latin til fransk av en annen forfatter som viste seg å være mistenkelig likt Regnards tekst. Ettersom dette verket var datert før Regnards verk, levner det liten tvil om hva som har hendt. Regnard har sannsynligvis rett og slett plagiert Scheffer.

Raseideologiens fundament
Myten ble implementert i verker hos flere tenkere, og etter hvert ble tankene også innvevd i raseideologien. Det tidligste bidraget kom fra Francois Bernier, med publikasjonen New division of Earth by the different species or races which inhabit it fra 1684. Her blir menneskerasen delt inn i fem kategorier - europeere, afrikanere, kinesere, japanere og samer. Ved siden av å introdusere rasebegrepet skilte han også ut samer fra andre europeere. I kjølvannet av Berniers verk kom flere bidrag til raselæren. Blant annet av Georges-Louis Leclerc, Comte de Buffon, en av de mest fremstående naturvitenskapsmenn på 1800-tallet. Ved siden av Carl von Linné var Buffon en av naturvitenskapens fremste bidragsytere innen biologien, og hans verk Histoire naturelle, générale et particulière på til sammen 44 volum tok for seg både plante-, dyre- og fugleliv. I et av bindene tar han for seg mennesket. Her skiller han samer ut som den ”rasen” som er nederst på rangstiden. Og årsaken? Manglende seksualmoral.

MYTENS OPPHAV: Scheffers bok om Lappland kan ha vært kilden til de senere mytene om samisk seksualitet.

- Samene skilte seg ifølge disse teoriene fra andre ”raser” på mange måter. Ifølge blant andre Buffon gjaldt dette især seksualmoralen deres. Han argumenterte blant annet med at hele familien badet i samme stamp, og ikke minst at de stilte sine hustruer til disposisjon, forklarer Wåhlberg før han fortsetter:

- Man ser altså at raseteoriens spirer finnes hos de mest sentrale forskere i verden, og at samer har hatt en helt sentral plass.

Om prisen
Wåhlberg har nå tatt opp tråden fra sitt opprinnelige forskningsprosjekt, nemlig doktorgradsavhandlingen om bruken av musikk i romaner fra Opplysningstiden. Avgjørelsen om å forfølge sidesporet viste seg imidlertid å være klok. Prisen har ikke bare gitt ham anerkjennelse som forsker, men også kastet glans over NTNU og ikke minst disiplinen han opererer innenfor.

- Dette hadde jeg på ingen som helst måte sett for meg. Det er helt sykt. Prisen er en stor anerkjennelse for franskmiljøet på Dragvoll, men det gir også mye prestisje til NTNU, og ikke minst er det en stor anerkjennelse for meg. Et annet viktig punkt er at det er en anerkjennelse av metoden jeg har brukt. Artikkelen er metodisk en kombinasjon av historisk og filologisk metode. Jeg har brukt filologi og sett det i en historisk kontekst. Mye av dagens litteraturteori er en bølge fra 70-80-tallet, og prisen er i så måte en anerkjennelse av at mer tradisjonell fremgangsmåte er framtidens metode.

I tillegg til at han har fått artikkelen antatt ved første innlevering i Oxford-tidsskriftet Studies on Voltaire and the eighteenth century (SVEC) i desember 2007, har Wåhlberg flere artikler på trappene. Blant annet en artikkel om Georges-Louis Leclerc, Comte de Buffon og en om fremstillingen av samene som ”de andre” i litteratur fra perioden. Sistnevnte artikkel vil snart også publiseres i en antologi sammen med andre artikler fra prosjektet ”I skyggen av Opplysningen”.

Prisen overrekkes i Paris 9. juli.

Tekst og foto: Dina Margrethe Aspén