STYREMØTE 12.JUNI 2008
Styret slakter IP-politikk (13.6.08, 11:50)

Rektoratets forslag til regelverk for intellektuell eiendom (IP) ble revet i filler i en følelsesladet debatt torsdag.

NOEN HADDE HVISKET SAMMEN: Svein Lorentzen og Rigmor Austgulen i fortrolig passiar under behandlingen av rektoratets forslag til IP-politikk for NTNU.

Ingen av styrets medlemmer hadde mye til overs for det foreslåtte regelverket som skal regulere hvem som eier hva av forskningsresultater, oppfinnelser, forretningsideer, kunstverk, læremateriell med mer (se faktaboks).

Styrets leder Marit Arnstad valgte til slutt å skjære i gjennom med beskjed til rektoratet om å komme tilbake til styret med et bedre dokument uten at saken kom opp til votering.

Bakgrunnen var styrevedtaket som ble fattet i mars, om generelle prinsipper for forvaltning av intellektuell eiendom (protokollen).

Forskerforbundet mente i ettertid at særlig de ansattes representanter hadde ”sovet i timen” under behandlingen og mente at forskerne ville ende som leilendinger om prinsippene ble satt ut i praksis.

Universitetsavisas oppslag om saken – sammen med Forskerforbundets brev til styret – så ut til å brutalt vekke styret.

FAKTA

”Felles rettighetspolitikk for Norges universiteter” NTNU har sluttet seg til en felles politikk for regulering av intellektuell eiendom. Mange hensyn skal ivaretas: Blant andre til forskerne selv, universitetene, samarbeidende forskningsinstitusjoner og næringslivet. ”Felles rettighetspolitikk...” danner basisen for NTNUs egen IP-politikk.

Krass kritikk
- Forskerforbundet er svært lite fornøyd med denne politikken. Er det ikke viktig å få med seg den dominerende organisasjonen på den vitenskapelige siden, spurte Svein Lorentzen retorisk.

- Det er sjelden å se et så direkte og rasende brev, sa An-Magritt Jensen om brevet til styret. – Dette handler i ytterste konsekvens om eiendomsretten til egne forelesningsnotater.

- Det virker ikke som om dette er reflektert over i det hele tatt, sa småbedriftenes mann, Jon-Øyvind Eriksen om konsekvensene av den foreslåtte politikken.

Han mente rektoratet gikk altfor langt i retning av å båndlegge forskningsresultater. Angående rektors forslag om å opprette et eget nettsted for rettighetspolitikk på NTNU, kommenterte Eriksen:

- Hadde folkene bak Internett fulgt samme rettighetspolitikk som NTNU, hadde det ikke vært noe Internett å legge saken ut på! Jeg foreslår ikke å anbefale.

Kristin Dæhli mente IP-regelverket ved NTNU opprinnelig skulle være begrenset til patenterbare oppfinnelser, mens det fremlagte forslaget gikk langt utover dette:

- Saken går så til de grader inn på ansattes arbeidsvilkår. Innsigelsene fra arbeidstakerne må tas inn i (det neste) notatet og drøftes, sa hun.

Hun var bekymret for et lite opprør i organisasjonen om forslaget ble vedtatt og satt ut i livet.

- Jeg føler meg ikke vel med dette dokumentet, jeg føler meg som en produksjonsenhet, sa representanten for de midlertidig vitenskapelige ansatte, Randeberg.

- Hvordan kan dette være forankret i arbeidstakerorganisasjonene og på fakultetene, og likevel er det så mye kritikk her i styret, lurte næringslivets representant, Siri Hatlen, på.

- Misforståelser
Prorektor for forskning, Astrid Lægreid, forsikret om at prosessen som ledet opp til det foreslåtte dokumentet hadde vært inkluderende, men at de ansattes syn kunne ha kommet bedre fram.

- Mange misforståelser rir denne saken som en mare, sa hun.

Formålet med politikken er nettopp å sikre at forskingen gjøres tilgjengelig for allmennheten. Retten til fri publisering er fullstendig upåvirket, og akademisk frihet er ivaretatt, fremholdt Lægreid. Samtidig skal universitetet sikre seg at læremateriell blir ved universitetet, men at dette ikke hindret ansatte som slutter å ta med seg forelesningsnotatene eller annen intellektuell eiendom.

Det eneste positive styret kunne samle seg om var erkjennelsen av behovet for en IP-politikk.

Styreleder Arnstad skar igjennom med dagens understatement:

- Jeg tror ikke vi kommer fram til en beslutning i dag.

Nytt dokument og ny behandling
Saken blir sendt tilbake til administrasjonen, med styrets påpekninger.

Rektoratet må nå gå en ny runde med organisasjonen for å forankre forslaget bedre, samt tenke bedre igjennom avgrensninger og omfang av reglene. Prosessen skal også omfatte en konsekvensanalyse. Reglene må dessuten formuleres bedre skal politikken ha forhåpninger om å gå gjennom i styret. Det ble ikke fastsatt når neste behandling vil finne sted.

Saksdokumentene finner du her.

Forskerforbundets brev til styret.

Tekst og foto: Tor H. Monsen