Organdonasjon og dans (17.6.08, 10:28)

Dansekunstprosjektet Landing08 kombinerer det akademiske foredraget med dans, kunst og teater. Universitetsavisa besøkte St. Olavs hospital for å se hva som kommer ut av det.

LANDINGSSTEDET er området der tilskuerne samles for ledes til de enkelte forestillingene.

Landingssenteret ved St. Olavs Hospital er lettgjenkjennelig, med containere og rosa stillasmontasjer på plenen bak Medisinsk Teknisk Forskningssenter.

- Landing er egentlig en sammenslutning av dansekunstnere som søker om midler sammen, og som har fått innvilget to millioner til arrangementet ved St. Olavs, sier pressekontakt Julia Krankenhagen.

- Det er ganske spennende, for det er en ny organisasjonsform. Det er mange forskjellige produksjoner som deler infrastruktur. Det er ikke bare dansere, men også billedkunstnere og musikere og forskjellige andre – 50 stykker til sammen. Produksjonene varierer fra rene danseforestillinger til klassiske teaterframvisninger.

Hun kommer med eksempler: Sengeliggende pasienter ved sykehuset får anledning til å bestille kunst, og kunstnerne vil da komme til rommet og lage forestillinger. En annen installasjon er Hos Else, som er et sett av stasjoner med ulike stemninger, der den enkelte person kan få "små, positive opplevelser av egen friskdom".

AVBRYTELSE:Joachim Sand avbrøt foredraget, og utfordret Håkon Fyhn.

Praksisens problemer
Klokka er 18:00, og forestillingen Livet, døden og det imellom - et foredrag med komplikasjoner finner sted i auditoriet i den gamle høyblokka ved sykehuset.

- Dette huset skal rives. Det venter på å dø, sier foredragsholderen, sosialantropolog Håkon Fyhn.

Fyhn begynner med å problematisere det vestlige synet på kropp, helse og døden.

- Før var det skjebnen som avgjorde om man levde eller døde, men med medisinsk teknologi tar vi kontroll over den virkeligheten, og vi må gjøre de valgene selv. Definisjonen av døden her i vest er opphør av hjerneaktivitet. Dette kommer av kristen tradisjon, hvor sjelen er menneskets essens, mens kroppen bare er et skall.

Dette sammenlikner han med østlig zen-tradisjon.

- I zen er det kroppen som er veien til erfaring om virkelighetens natur.

Slik problematiserer han praksisen med organdonasjon, og hvordan man holder døde organdonorers kropper i live. Han forteller om den første japanske legen som transplanterte et hjerte, som ble arrestert for mord.

Bare maskindeler?
Men i mellomtiden har Joachim Sand, med bandasjert fot og krykker, sneket seg ned til podiet.

- Men hva om det var ditt liv, protesterer han.

- Det er ikke så interessant, jeg prøver å vise et mønster, svarer Fyhn. Han prøver å fortsette foredraget, men overhead-presentasjonen forstyrres av blinkende lys og fremmedartede elektroniske lyder. Snart har hele foredraget måttet vike plassen for Fyhn og Sands danseforestilling.

- Et hjerte blir vel ikke en maskindel av at du tar imot det? Er det ikke som å invitere hjem en venn?

Akkompenert av Eirik Blekesaunes elektroniske lydbilde, og med tavle og krykker som rekvisitter, holder Fyhn og Sand det gående med kompliserte og symbolske bevegelser i over en halvtime, en forestilling som kulminerer i at de to danserne klatrer ut vinduet til fremviserrommet bakerst i auditoriet.

Spennende institusjon
Prosjektet Landing08 varer fra 13. til 22. juni, og har som mål å kommunisere med folk om samfunnsmessige forhold, å være et kvalitetsstempel for god dansekunst, og etablere en arena for egne kunsprosjekter. Landing har tidligere vært arrangert i bydeler i Oslo flere ganger.

ORGANDONASJON: Forestillingen fokuserer på vårt forhold til kropp, livet, døden og organdonasjon.

- Formålet med Landing er å bringe dansekunst til nye målgrupper. Det handler mye om å "lande" en plass, og ta den plassen i bruk, og forholde seg til lokaliteten, forklarer Håkon Fyhn.

- I år ville vi ha noe mer enn en bydel, vi ville ha en institusjon. St. Olavs Hospital er en institusjon som er stor nok, og som et sykehus er den en veldig spennende institusjon. Forestillingene våre her oppstår i møte med rommene og miljøet. Livet, døden og det imellom handlet jo mye om akkurat det auditoriet.

- Hva vil dere oppnå ved å kombinere foredrag og dans?

- Med foredragsformen er det en god del ting man kan si, men også mye man ikke kan si. Det samme gjelder for dans. Poenget er at vi i denne forestillingen kommer oppi problemstillinger som er vanskelige å besvare analytisk. De berører helt andre aspekter av mennesket.

- Hvem er denne forestillingen rettet mot?

- Samtidsdans-sjangeren er litt smal, så det er kanskje å ha litt store forhåpninger å tro at alle vil ha like stort utbytte av denne forestillingen. Men egentlig tenker vi på hvem som helst som er interessert i dansekunst, sier sosialantropologen.

Tekst og foto: Bjørn Grimsmo