LESERBREV

Einar Johan Aas: Om å formidle resultater fra forskning (17.6.08, 15:40)

Den 5. juni leser vi på Universitetsavisa:

”I november 2006 besluttet Kunnskapsdepartementet å ikke innføre en formidlingskomponent i det nasjonale finansieringssystemet for universitetene. Begrunnelsen var at mange mål og hensyn måtte tas med i en slik komponent. I tillegg mente departementet at det ville være vanskelig å måle resultatene og kvalitetssikre indikatorene for formidling.”

Kunnskapsdepartementet sa altså at en lovpålagt oppgave er for vanskelig å måle. I stedet for å innføre et ”tellekantsystem” som gir noen midler til de som formidler, har de valgt en løsning som i hvert fall er urettferdig: de som formidler får akkurat like mye som de som ikke formidler, nemlig NULL kroner.

Det var vanskelig å innføre en publiseringskomponent i finansieringssystemet for universitetene også, men det ble gjort. En objektiv millimeternøyaktighet finnes ikke for noen av disse komponentene.

La oss minne Kunnskapsdepartementet på hva den gjeldende Lov om universiteter og høyskoler sier i § 1-3, Institusjonenes virksomhet:
”Universiteter og høyskoler skal arbeide for å fremme lovens formål ved å: ... pkt. d) bidra til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid.”

Spørsmålet om å ”belønne” formidling har vært tatt opp gjentatte ganger. En egen komite har utredet dette. Problematiseringskomponenten har vært tydelig; løsningskomponenten var nærmest fraværende. Jeg vil utfordre vår nåværende forskningsminister Tora Aasland til å innføre et enkelt system.

Uansett kan NTNU vise handlekraft ved å innføre et enkelt system, f. eks. ved å gi litt, middels eller mye til de institutter som har formidlere hos seg.

Einar Johan Aas