Den globale landsbysosiolog (17.6.08, 16:44)

Professor Reidar Almås er blitt leder for Verdens bygdesosiologer. Nå vil han modernisere landsbygda over hele verden.

LEDER BYGDESOSIOLOGENE: Reidar Almås er nyvalgt leder av International Rural Sociology Association. Bildet er fra 2002. Foto: Tore Hugubakken/NTNU Info

Professor Reidar Almås bygget opp Norsk senter for bygdeforskning ved NTNU. Nylig ble han valgt til president i IRSA – International Rural Sociology Association - den internasjonale foreningen for verdens bygdesosiologer. Han tiltrer ved den kommende verdenskongressen, den tolvte i sitt slag, som arrangeres i Korea i juli.

Forrige verdenskongress gikk av stabelen ved NTNU i 2004. Dette var et vellykket arrangement, og ventelig en av årsakene til at han ble valgt som leder ved denne korsveien.

Den lille bonden
Professor Almås oppfatter klimaendringene og krisa i matvareproduksjonen som de viktigste utfordringene når det gjelder livet på landsbygda over hele verden.

- Antakelig vil ”Den lille bonden” få sin renessanse. Sviktende matproduksjon og økte utslipp fører til at flere ser fordelen med kortreist mat – mat som produseres der den konsumeres. Slik produserer man mer mat og mindre utslipp, sier bygdesosiologen.

Historien forteller at krisa i matvaretilførselen verden opplever nå, er den åttende i sitt slag etter 2. verdenskrig. Mens de sju foregående har vært ”bobler” som gikk over etter forholdsvis kort tid, først og fremst ved at produksjonen tok igjen etterspørselen, tror ikke professor Almås at den nåværende krisa er en slik boble.

Ikke mer dyrkbar jord
- Det fins ikke mer dyrkbar jord i verden, og dermed har vi antakelig møtt veggen i forhold til økt produksjon. Løsningen ligger i å få den jorda som fins tilbake i produksjon.

Almås tar ett forbehold: Verdens matvarespekulanter som har kjøpt opp midler til framtidig matproduksjon, vil neppe sitte på dette, men kan ventes å føre dem tilbake i markedet. Dette kan lette problemene noe, men ikke løse dem.

- De strukturelle problemene ligger fast. Nye middelklasser i land som Kina, India og Russland vil ha kjøttprodukter, som oss i Vesten. Det fins ikke nok dyrkbar jord i verden til å møte disse behovene, sier han.

Vannmangel
Å gjøre det mer levelig på landsbygda vil også hindre urbanisering. Færre blir konsumenter i og omkring verdens metropoler, flere blir produsenter utenfor dem. Dette har også en gunstig effekt på et underliggende problem: vannmangel.

- Du ser det over hele verden: Bygdene og bøndene taper i kampen om vannet, som går til bybefolkningene, sier bygdesosiologen.

For øvrig består faget bygdesosiologi av mer enn sosiologi. Ved Senter for bygdeforskning finner man forskere fra de fleste samfunnsvitenskapelige disipliner – geografer, økonomer, sosialantropologer, statsvitere og sosiologer.

Men hva kan bygdesosiologene bidra med, som får folk rundt om i verden til å holde seg på landsbygda?

Modernisering
- Vi kan si noe om hvordan man moderniserer bygda. Dette kan ikke minst norske bygdesosiologer noe om. I Norge har vi nemlig greid dette – å modernisere landsbygda. Folk vil ikke bo på bygda om den ikke følger med i den allmenne samfunnsutviklingen, i de sivilisasjonsgodene som følger med, konstaterer professor Almås.

Reidar Almås er valgt for en periode på fire år. IRSA har 1500-2000 medlemmer verden over. Sammenslutningen opererer med kollektivt medlemskap, som innebærer at den enkelte person er medlem i en nasjonal og en regional (følger verdensdelen) organisasjon. Disse regionale organisasjonene danner så IRSA. Den nordamerikanske delen er størst, med omkring 800 medlemmer.

Tekst: Tore Oksholen