Tester aktivitetsnivået ditt (23.6.08, 14:22)

Universitetsavisas journalist gikk rundt med sensor på hoften i en uke for vitenskapen.

PROSJEKTKOORDINATOR: Nils Petter Aspvik, prosjektkoordinator for Kan1 ved NTNU, oppfordrer alle som har fått tilbud om å delta til å takke ja.

Graden av motivasjon kan være individuell, men for en student i tiden bør muligheten til å hjelpe vitenskapen framover være av høyeste interesse. Derfor var det gledelig da undertegnede, som tidligere ikke har vært med på så mye som en politisk gallup, uventet ble spurt om å delta i undersøkelsen Kan1, med elektronisk dings og full pakke.

Kan1 er et forskningsprosjekt på bestilling fra Sosial- og Helsedirektoratet, og drevet av Norges Idrettshøgskole i samarbeid med ni andre enheter rundt om i landet.

- Vi vil kartlegge aktivitetsmønstre og den fysiske formen for den voksne befolkningen, mellom 20 og 85 år, i Norge, sier Nils Petter Aspvik.

Han er prosjektkoordinator ved Senter for idrettsforskning ved NTNU Samfunnsforskning, som har ansvaret for Kan1 i Sør-Trøndelag.

- Vi har manglende forskning på dette fra før, så vi vil lage en kunnskapsbase. Denne undersøkelsen er unik på verdensbasis.

LIGNER PÅ SKRITTELLER: Aksellerometeret måler bevegelser opp og ned, og festes med belte på høyre hofte.

Dagens dings
Det er et par uker senere når en stor boblekonvolutt dumper ned i postkassa. Dens innhold koker ned til to ting: Et spørreskjema, og en liten dings som minner mest om baklykta på sykkelen min. Jeg gjør som jeg blir bedt om: spenner den lille dingsen rundt livet, og gjør tilværelsen min til et stykke forskningsobjekt.

- Vi har sendt ut 600 forespørsler til tilfeldig utvalgte personer om de vil delta. De som sier ja får tilsendt spørreskjema og aktivitetsmåler, forklarer Aspvik.

- Måleren ser enkel ut; mange tenker den er en skritteller, men den kalles et aksellerometer. Man fester den på hofta, og den måler vertikale bevegelser. Den registrerer bevegelsene, og tar gjennomsnittet hvert tiende sekund. Vi kan gå inn og gjøre analyser på aktivitetsmønsteret, altså mengde, hyppighet og intensitet for både minutter, timer og dager. En utfordring er at den ikke kan brukes i vann, og den har vanskelig med å fange opp aktiviteter som sykling og svømming. Dette prøver vi å fange opp i spørreskjemaet som følger med.

Ikke bare for atleter
- En utfordring med prosjektet er at vi ønsker å danne et bilde av hverdagsaktiviteten hos den voksne befolkningen. Derfor ønsker vi at de som går med måleren, oppfører seg så normalt som mulig og ikke prøver å være mer aktive for å forbedre resultatet. Vi ønsker å fange opp alle voksne, ikke bare de som er veldig aktive. Det er gjerne slik at de som er veldig aktive, vil være med, mens de som føler seg mindre aktive. ikke ønsker få bekreftet dette gjennom en undersøkelse. Vi oppfordrer derfor alle som får spørsmål, om å være med og delta, sier prosjektlederen.

Aksellerometeret gjør ikke mye ut av seg. Det lager ingen lyd, har ingen lysende eller bevegelige deler; i det hele tatt er det ingenting som sier meg at det fungerer. Likevel er det der, på en måte som jeg aldri helt unnslipper. Gjør det noe med meg?

Riktignok har jeg motstått fristelsen til å bevege meg unaturlig mye bare for å dytte gjennomsnittet mitt opp noen hakk. Men jeg kan ikke unngå å spørre meg selv om hva de må tenke om meg når jeg leverer måleren inn. Hvor mye jeg har sittet stille, hvor lite jeg har gjort. Trekker jeg hele Sør-Trøndelag med meg ned? Spørreskjemaet måtte jeg uansett fylle ut før jeg begynte å bruke måleren, så det er ingen mulighet for å kompensere den veien heller.

Stor pågang
- Etter å ha gått med denne i sju dager, sender man den tilbake. Vi analyserer resultatene fra måleren, og linker dem opp mot svarene på spørreskjemaet. Da får vi med flere interessante sosiale variabler, som inntekt, utdanning, kosthold og liknende. Deretter får man resultatene sine tilbake, så man kan sammenlikne seg med gjennomsnittet på landsbasis. Dette er fase en, sier Aspvik.

OGSÅ PAPIRER: Med måleren følger flere spørreskjema, blant annet for å dekke de områdene den ikke kan måle.

- Når vi er ferdige med fase en, kommer vil til å spørre 100 tilfeldige av de som har takket ja til fase 1 om de vil teste den fysiske formen. Dette er fase to, og vil blant annet bestå av løping på tredemølle for å teste den aerobe kapasiteten og andre utvalgte øvelser. Dette vil foregå på et testsenter med kvalifiserte fagpersoner.

Fase 2 høres tvilsom ut for min del. Nå har jeg gått med denne dingsen i én uke, og føler egentlig jeg har gjort mitt for vitenskapen. Men er det ikke nettopp slik mye samfunnsforskning møter veggen, ved at vi ikke gidder å delta? Diskret fortrengte spørreundersøkelser på it's learning og webmail dukker opp i minnet. Jeg har muligens ikke vært forskerens beste støttespiller. Men hvordan går det med Kan1?

- Av de vi har sendt ut til, har det kommet ca. 200 svar med samtykke. Men det kommer stadig flere. Dessuten har vi fått mye kontakt fra folk som vil være med i prosjektet, men da blir ikke utvalget tilfeldig trukket lenger. Hvem som helst kan ikke delta. Men jeg håper flest mulig av de vi har kontaktet blir med. Vi gleder oss her til å begynne analysene. Det er en veldig spennende undersøkelse, avslutter prosjektkoordinatoren.

Tekst og foto: Bjørn Grimsmo