Klimapenger til besvær (19.6.08, 11:28)

Fagmiljøer ved NTNU har levert et rush av søknader til Forskningsrådet for å konkurrere om 600 miljømillioner. Hvis ikke forsknings-Norge klarer å bruke opp pengene, kan de fort bli mer en forbannelse enn en velsignelse.

Det tverrpolitiske Klimaforliket resulterte i 70 friske millioner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai. Dette er penger som er forventet utdelt allerede i år. Norges forskningsråd skal behandle søknader for 200 millioner i år, og for 500 millioner i 2009. Innen 2010 skal nivået økes til minst 600 millioner kroner innenfor miljøvennlig energi og CO2-håndtering.

GIKK AV I DAG: Men før det fikk tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga tid til å fronte opptrappingsplanen for forskning på miljøvennlig energi. Her fra et NTNU-besøk tidligere i år. Professor Marta Molinas forklarer om vindmølleteknologi. Foto: Tor H. Monsen.

Rush av søknader
Ved NTNU har det vært skrevet energisøknader så blekket har sprutet i dagene opp mot søknadsfristen 4. juni. Fra Forskningsrådet får Universitetsavisa opplyst at NTNU har 21 søknader inne for såkalte forskerprosjekter og KMB-prosjekter (Kompetanseprosjekter med brukermedvirking). Dessuten er det søkt om 13 utvidelser av eksisterende prosjekter.

De tilsvarende tallene for ”søsteren” SINTEF er enda høyere – 28 og 18, respektivt.

”Ja, de penga”
Dette kan lett bli for mye penger å bruke. Det siste NTNU-ledelsen er interessert i er å komme i samme politiske klemme som foranlediget hvileskjæret – nemlig departementets argument om at universitetene har ”penger på bok”.

Det trengs kapasitet på universitetene til å igangsette og drive prosjekter.

Kommer dette til å bli et problem ved NTNU?

– Både ja og nei, sier instituttleder Johan Hustad ved Energi og prosessteknikk. Han er en sentral mann innenfor miljøvennlig energi og prosjektleder bak en av søknadene.

FAKTA

Klimamillioner søker eiere I tråd med Klimaforliket fra januar styrkes forskningen på fornybare energikilder og karbonfangst og -lagring med 70 millioner kroner i år. Innen 2010 skal det satses minst 600 millioner. FoU-strategien for energisektoren - Energi21 – skal være rettesnoren for bruken av pengene. Det skal etableres syv tematiske forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) – innenfor områdene: energieffektivisering klimavennlig kraft (inkludert biokraft) CO2-nøytral oppvarming (inkludert biovarme) et energisystem for fremtiden rammer og samfunnsanalyse CO2-fangst og -lagring miljøvennlig transport Kilde: Norges forskningsråd

– Fagfeltet har vært sultefôret i mange år. En del av midlene kan brukes på nødvendig opprusting av vitenskapelig utstyr. Her vil det ikke være noe problem å bruke penger. På kompetansesiden kan forskningsinstituttene [i randsonen] snu seg raskere ved å la forskere bytte fagfelt og lignende. Universitetene må imidlertid ansette og utdanne nye phd-er, noe som er mer langsiktig. Det kan bli en utfordring når det gjelder kapasitet til å drive prosjekter og veilede disse nye phd-ene, medgir Hustad.

Forskningsrådet advarer
– Det kan bli problematisk å bruke så mye penger på høykvalitetsforskning ettersom det tar tid å bygge opp kompetanse. 70 millioner tilsvarer 70 personer, og disse må jo ha det rette faglige grunnlaget før de kan starte forskningsprosjekter. Det er jo ikke noe vits å bruke folk som ikke er gode nok. Det siste vi vil gjøre, er å gå på bekostning av forskningskvaliteten.

Dette sa spesialrådgiver Trygve Riis i Forskningsrådet til Teknisk ukeblad..

Han mener at problemer med store avsetninger kan begynne allerede i 2009, da forskningsrådet skal finne bruk for en halv milliard kroner.

Politikerne vil vise handlingskraft i øyeblikket, mens forskningen foretrekker mange drypp over lengre tid fremfor en kortvarig og kraftig regnskur.

Av:Tor H. Monsen