Pengemas gir karakterkollaps (25.6.08, 10:39)

Tendenser i britisk akademia kan tyde på et karaktersystem nær kollaps. Forskere mener det finnes paralleller til det norske systemet.

Illust: iStockphoto.com

En fersk undersøkelse fra britiske universiteter forteller om inflasjon på den øvre del av karakterskalaen. En rangeringskultur får skylden for at plagiat blir ignorert, og det advares om at hele karaktersystemet trues av kollaps.

Topptunge karakterer
Kan resultatene overføres til norske forhold?

Britiske The Independent skrev nylig at mens antallet studenter på laveregradsstudier har økt med 40 prosent det siste tiåret, har antallet ”firsts” – eller beste karakter – økt med 100 prosent. Professor Geoffrey Alderman fra University of London har tidigere jobbet med kvalitetskontroll innenfor akademia.

Han mener rangeringskulturen – som er særlig sterk på de britiske øyer – har ledet til en eksplosjon av toppkarakterer.

Rangeringene er viktig for både anseelsen og for finansieringen av institusjonene.

Kultur for plagiat
En annen viktig inntektskilde er skolepengene – særlig fra studenter utenfra EU, som må betale fulle skolepenger. Dette gjelder for eksempel for nordmenn.

- Jeg har hørt det seriøst ment at internasjonale studenter som plagierer bør bli behandlet mer medgjørlig enn britiske studenter på grunn av ’kulturelle forskjeller’, sier professor Alderman til The Independent.

Et akademisk år for en norsk student kan koste over 100.000 kroner. Årlig drar britiske universiteter inn rundt en og en halv milliard pund på studenter utenfor EU. Antallet studenter har økt med 40 prosent de siste fem årene, ifølge den engelske avisen.

Av 9.229 registrerte plagiatsaker på et år, ble kun 143 av de avslørte studentene utvist, viser en undersøkelse fra øyriket.

FAKTA

Kjerringa mot strømmen? Universitetsavisa omtalte nylig Det medisinske fakultet i en sak om strykprosentene ved universitetet. DMF gikk motsatt vei: Til tross for nesten 50 prosent stryk på studiet Medisin for ikke-medisinere – med påfølgende økonomiske konsekvenser – ville ikke dekan Stig Slørdahl gå med på å senke kravene: - Det medisinske fakultet har et svært godt renommé og har det mest populære medisinstudiet i Norge. Høy strykprosent har økonomiske konsekvenser, men vi ønsker ikke å redusere på kravene vi stiller ved eksamen, sa han til Universitetsavisa.

På bristepunktet
Etter innføringen av Kvalitetsreformen har en lignende debatt rast her hjemme. Kritikerne skylder på reformen og bortfall av eksterne sensorer.

Engelskprofessor Tore Rem ved Universitetet i Oslo er en av dem som hevder det er en sammenheng. Han er for tiden i Storbritannia og kjenner de britiske forholdene:

- Utviklingen The Independent skriver om, har lenge vært et faktum. Fenomenet er også påtakelig på gymnasnivå. Der snakker man endatil om å lage helt nye gradssystemer for å få bukt med inflasjonen.

Klossete overgang
- I Norge har vi faktisk et hardere incentivsystem for å unngå stryk enn hos britene, men så lenge vi ikke har rangeringer av den britiske sorten tror jeg inflasjonsproblemet er mindre i Norge.

Rem mener at det også i Norge har funnet sted en inflasjon av gode karakterer, men mener dette hovedsakelig skyldes ”en klossete” overgang til bokstavkarakterer.

- Presset på institusjonene for å ’tekkes kundene’ er åpenbart blitt større, men selvsagt er det vanskelig å dokumentere at slikt fører til endret oppførsel hos sensorene, mener Rem.

Systematisk svakhet
Professor Peder Haug ved høyskolen i Volda fikk i 2005 en utdanningsminister på nakken da han lot det skinne gjennom at enkelte faglærere gav laveste ståkarakter i stedet for stryk på grunn av de økonomiske konsekvensene for institusjonen. Kristin Clemet truet med å ”endevende” instituttet til Haug, ifølge en debatt i Aftenposten.

Professor Tore Rem. Foto: UiO.

- Presset på de faglige for å sikre økonomien i høyere utdanning eksisterer hos oss, men ikke på samme måte som i England, mener Haug.

Han mener at kvalitetskravet uansett står i fare, all den tid det er en sammenheng mellom institusjonens egen karaktersetting og antall kroner som kommer som resultat av denne.

Tidspress og juss
- At noen lærere i en ny og presset kvalitetsreformhverdag unnlater å ta seg tid til å forfølge potensielle plagiatsaker, og at man skremmes av hvor vanskelig det er å vinne fram juridisk, kan man ta for gitt, mener Rem.

Professor Peder Haug, Høyskolen i Volda. Foto: Utdanningsnytt

Peder Haug har et mer optimistisk syn:

- Vi har hatt flere avsløringer om plagiering ved norske læresteder. Det tyder på at man i høyere utdanning ikke tar lett på det, og er både villig og i stand til å slå ned på det, sier han.

KDs evaluering
Kunnskapsdepartementets (KD) egen evaluering av Kvalitetsreformen viste at 37 prosent av den vitenskapelige staben i en undersøkelse svarte at finansieringssystemet ville medføre en høyere terskel for å stryke studenter. På den annen side fant ikke evalueringen noen markant økning av karakteren ”E”, noe som departementet tolket som at det:

”… ikke finner grunnlag for å hevde at læresteder lar studenter bestå eksamen av budsjettmessige hensyn”. (St.meld. nr. 7)

Lecturers 'pressed to boost degree results'

Degree system 'rotten' and 'unreliable,' says university watchdog

Av:Tor H. Monsen