MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

In English, I presume? (2.7.08, 10:52)

Mange har vridd seg i stolen når norske politikere har prøvd å gjøre seg forstått på krøkkete engelsk. NTNU kurser nå ansatte for å slippe at de fremstår som språklige kløner.

I forrige uke tok NRK opp diskusjonen om politikere som dummer seg ut med manglende engelskkunnskaper, med lydklipp av ulike språklige pinligheter. NTNU tar nå aktive grep for at i hvert fall deres ansatte skal kunne gjøre seg godt forstått og sikre god internasjonal kommunikasjon.

- Stort behov
Blant dem som kritiserte norske politikeres muntlige engelskkunnskaper, var professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Hagtvedt, som mener Norge mister internasjonal innflytelse på grunn av politikernes dårlige engelsk.

LÆRER ANSATTE Å SNAKKE ENGELSK: Kirsti Schei mener mange NTNU-ansatte kan bli langt stødigere i å snakke engelsk.
Kirsti Schei ved Personalavdelingen ved NTNU mener problemet må tas på alvor også i akademia.

- Vi mener behovet for engelskkurs ved NTNU er ganske stort, bekrefter seniorrådgiver Schei overfor Universitetsavisa.

- Det har i flere semester vært mulig å ta todagers kurs ved NTNU med hovedvekt på skriftlig engelsk. Disse har alltid vært fulltegnet. Men vi ser at det eksisterer et vel så stort behov for å få trent på muntlig engelsk. Ansatte ved NTNU ønsker dette både i forhold til presentasjoner og det å kunne engasjere seg i en spontansamtale. Mange har kontakter med utenlandske forskere og studenter som kommer hit, og de skal også ut og presentere NTNU, holde foredrag og delta på internasjonale konferanser. Man står der, har sine foiler klare og kan det man presenterer, men så stopper det opp når man får de første spørsmålene fra salen og man må engasjere seg i en meningsutveksling eller avklaring.

Sliter med smalltalken
Smalltalk på engelsk med andre konferansedeltakere er det også mange som sliter med.

- Vi oppdager at mange har et godt ordforråd, men det er slike ting som intonasjon og flyt som mangler, konstaterer Schei.

Grammatikk, en nyansert bruk av ord og vendinger samt et godt ordforråd er viktig. Uten trykket på riktig stavelse kan mottakeren ha problemer med å forstå selve meningen, og jo bedre man behersker typiske fraser på engelsk, desto lettere er det å bli forstått.

Nordmenn har også en tendens til å framtstå som litt uhøflige på engelsk. Vi snakker rett på uten å emballere budskapet med høflighetsfraser, slik det er vanlig å gjøre på engelsk. Vi glemmer rett og slett pynteordene som gjør at man framstår mye mer dannet.

Internasjonalisering
Internasjonalisering er viktig i NTNUS strategier. Det satses på å få et visst antall internasjonalt tilsatte fram mot 2010, og andelen internasjonale studenter skal også økes. Parallelt med dette øker behovet for gode muntlige engelskkunnskaper.

- Vi har dratt i gang en kurs-pilot som består av et e-læringskurs på tre måneder og avsluttes med en intensiv uke i England. Kursopplegget er tredelt. Det trenes på presentasjon, møte- og seminarkonversasjon og generell bedring av de kommunikative ferdighetene. Dette har vi nå gjennomført med en gruppe på ti personer. Deltakerne er alle administratorer fra hele NTNU, sier Schei.

I tillegg til nettundervisningen, hvor deltakerne har lest inn på nettet og fått individuell tilbakemelding på hva de har måttet øve på, har det vært samlinger hver måned.

- Lettere å finne ord
En av dem som har deltatt på kursopplegget, er Jan Erik Kaarø, nestleder ved Informasjonsavdelingen. Han mener han har hatt god nytte av kurset, både i møter, telefonsamtaler og presentasjoner.

- Det er lettere å finne ord og uttrykk som jeg trenger nå enn før kurset, mener Kaarø.

Det å ha lært seg riktig uttale og tonefall har gjort ham sikrere når han snakker. Kaarø mener også det var positivt at han kunne lese inn oppgaver på nettet og få kommentarer fra en lærer i London, samt å praktisere engelsk over telefon med læreren. I tillegg hadde han stor nytte av intensivuka i Colchester utenfor London, men synes denne kursdelen med fordel kunne blitt utvidet til to uker.

- Arbeidsbelastningen var relativt stor, jeg brukte ofte tre-fire timer i uka på studering, men vil likevel absolutt anbefale kurset til mine kolleger ved NTNU, sier Kaarø.

Evaluerer opplegget
- Vi driver nå og evaluerer kurset og kommer til å tilby det igjen med noen tilpasninger, forteller Schei.

Noen av deltakerne har slitt med å få til det rent tekniske ved nettbiten av opplæringen. Dette er en av faktorene som vil bli tatt inn i evalueringen.

- Erfaringene vi har gjort oss på kurset er at innlæringsfasen med e-læring må gjøres grundigere. Det er mye å lære seg i forhold til det å skulle lære ting på nettet. Vi har også følt på behovet for å møtes oftere for at det skal bli lettere å komme i gang med læringa, sier Schei.

Kurset tilbys foreløpig kun til et lite antall ansatte med mye kontakt med utlandet.

Tekst og foto: Solveig Hovstein