|
LESERBREV Reidar Conradi: IP-rettigheter ved NTNU - la alt være åpent!
(3.7.08, 18:21)
"Forandringsevne er viktigere enn teknologi."
- IBM-direktør Nicholas M. Donofrio, 12. februar 2008 på NTNU
NTNU planlegger et eget reglement for rettigheter til Intellektuell Eiendom (IPR). Motivene virker todelte: mer kortsiktig profitt (med overkjøring av de ansattes lovfestede rettigheter) vs. økt langsiktig innovasjon. Det er ikke sikkert at de to motivene lar seg kombinere.
For innovasjon trengs det nytenkning og i stigende grad deltagelse via Internett i åpent dugnadsarbeid innen det som kalles "Creative Commons". NTNUs virkemidler synes å være mer kontroll, bl.a. gjennom sentralt eierskap (!!) til all IP skapt av de universitetsansatte, og en foreslått instruks om intern "meldeplikt" av all IP med kommersialiseringspotensial.
Men banebrytende innovasjoner lar seg sjelden planlegge og kombinerer ofte løsninger fra flere fagområder, slik som Internett, web og SMS. Dette betinger størst mulig åpenhet for å fremme kombinerbarhet, dvs. ikke klausulerte eller private enkeltbiter.
Det har vært flere saker den siste tiden, der NTNUs ledelse har vært i utakt med grasrota. Ledelsen har nå mulighet til å utvise klokt lederskap. Grip den sjansen!
1. Saksgang for NTNU-utkast til reglement for rettigheter til intellektuell eiendom (IPR)
Utkastet til IPR-reglement er del av et nasjonalt fellestiltak mellom de høyere lærestedene (ved UH-rådet) og Norges forskningsråd. Det er derfor begrenset med lokal manøvreringsfrihet her.
En arbeidsgruppe ved NTNU ble nedsatt i januar 2007, ledet av prorektor Astrid Lægereid og med seniorrådgiver ("universitetsadvokat") Morten Øien som sekretær. Arbeidsgruppen laget et foreløpig og konfidensielt utkast til NTNUs IPR-reglement. Forslaget ble sendt fakultetene og tjenesteorganisasjonene på høring den 24. januar 2008. I ettertid må vi erkjenne at det var en generaltabbe å ikke trekke med tjenesteorganisasjonene fra starten, ettersom IPR på en fundamental måte berører ansettelsesforholdet til alle vitenskapelige ansatte.
Universitetsavisa hadde et oppslag 23. mai om saken, med overskriften Hvem eier forelesningsnotatene dine?. Her hevdes det "de ansattes representanter i styret sov i timen" på det første styremøtet i mars om dette. På dette møtet gjorde styret et prinsippvedtak i saken.
Et nytt oppslag i Universitetsavisa kom 13. juni etter det siste styremøtet dagen før, med overskriften Styret slakter IP-politikk. Styret måtte bare utsette videre behandling uten å gi seg selv en konkret tidsfrist.
2. Noen innledende kommentarer
IPR-utkastet (også kalt notatet nedenfor) virker provoserende og nokså firkantet på alle NTNU-ansatte jeg har snakket med. Dette inntrykket utbroderes i Forskerforbundets brev av 9. juni 2008. Brevet er undertegnet av den lokale forbundslederen Svein Kristiansen og inneholder følgende passus på side 2:
Hovedmål
Notatet peker innledningsvis på universitetets todelte rolle: Både publisere og bidra til utnyttelse av resultatene. Dette er formulert slik:
Politikken skal bidra til:
å oppfylle universitetets lovfestede formål, å styrke dets rolle som uavhengig kunnskapsforvalter og å sikre tilsattes akademiske frihet
at virksomhetens resultater i størst mulig grad spres og utnyttes effektivt til fordel for nærings- og samfunnsliv
I lys av dette blir stadfestingen av universitetets eiendomsrett i neste avsnitt problematisk:
For å ivareta universitetets samfunnsansvar og for å sikre forannevnte hoved- og delmål skal resultater som er skapt eller blitt til ved NTNU eller som er frembrakt helt eller delvis ved bruk av universitetets ressurser som hovedregel være universitetets eiendom.
Dette er helt klart i strid med hevdvunnen rett og de nylig vedtatte endringene til Universitets- og Høgskoleloven. Det vises til § 1-5 (6):
Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov.
Utkastet inneholder videre et nokså håpløst punkt 7.1 om meldeplikt:
"All IP og fysisk materiale som har et potensial for næringsmessig utnytting skal meldes til universitetet v/TTO."
(TTO er NTNUs Technical Transfer Office. Det er for øvrg uklart om det NTNU-eide aksjeselskapet TTO er en fullverdig del av NTNU, dvs. om den nye Universitets- og Høgskoleloven gjelder her.) Uansett, en slik meldeplikt virker unødvendig og ikke praktisk gjennomførlig.
Verre er støvsugerklausulen (punkt 8.1 og jfr. passus om eiendomsrett sitert fra Forskerforbundets brev ovenfor):
"For å kunne ivareta sine samfunnsoppgaver skal NTNU som hovedregel eie all IP og fysisk materiale generert av tilsatte og selvstendige oppdragstakere".
Dette forkludrer jo helt forholdet mellom kommersiell utnyttelse og fri publisering!
Når det gjelder delingsmodell for inntekter på kommersialisering av IP, er dette dekket av nåværende forskrift i NTNU - Veiledning for nyskaping, 21. april 2006, 6p. Hovedregelen er at fagmiljø og NTNU/TTO hver skal ha ca. 1/3 av eventuelle netto lisensieringsinntekter. Dette virker noe smålig; forholdstallet burde enten vært 2/3 - eller null ved dugnad i Creative Commons. For studentarbeider, der det både er interne veiledere og ekstern oppdragsgiver, får man lage en tredelt standardkontrakt - slik det tidligere NTH-reglementet la opp til.
3. En skisse til et alternativt IPR-reglement ved NTNU
For å være konstruktiv og i tråd med den voksende "Creative Commons"-bevegelsen, foreslår jeg følgende stikkord for et IPR-reglement ved NTNU:
1. Jussavklaring av IRP: Avklar begreper som opphavsrett til åndsverk vs. eiendomsrett til fysiske gjenstander. Jeg kan f.eks. ha opphavsrett til manuskripter som er lagret på en datamaskin eid av andre.
2. IPR for patenter er OK: Men begrens IPR-reglementet til patenterbare oppfinnelser(?).
3. Opphavsrett til egen IP som hovedregel: Dvs. at IP skapt ved NTNU, tilhører de personer som har frembrakt det, selv om IPen er gjort tilgjengelig for andre gjennom spesielle lisenser (pkt. 6).
4. Egen kommersialisering av egen IP som hovedregel: Selv om andre normalt har tilgang til samme IP. Den lokale innovatøren har uansett et forsprang på et par år i utnyttelsen av slik IP, selv om den skulle ligge åpent for andre.
5. Inntekt av kommersialisering av slik IP: Først når netto årsinntekt av kommersialiseringen overskrider 1 mill. kr (evt. topp professorlønn), skal maks. 1/3 av oveskridende beløp tilfalle NTNU.
6. Helt åpen IP må være hovedregelen: Dvs. at Alle NTNUs produserte åndsverk - resultater fra kunstnerisk arbeid (hvertfall delvis), forskning, undervisning og formidling ved NTNU - skal som hovedregel raskt gjøres tilgjengelig for alle på Internett/web og på generøse lisensvilkår. Det kan f.eks. benyttes en BSD-liknende lisens fra åpen kildekode, der "alle" kan bruke kildekoden uten restriksjoner (se 5.2). Dette vil fremme og aksellerere både nasjonal og global innovasjon, som vel er hovedtanken med hele IP-diskusjonen. Norge er et "lite land i verden", som tidligere statsminister Lars Korvald uttrykte det.
Dvs. hvis vi "viser kortene våre", vil langt flere aktører utenom NTNU kunne bli interessert i hva vi driver med. Slike aktører vil da kunne vise sine "kort", og det er tusen slike for hver norsk forskergruppe. Vi skulle da gode muligheter til å bli samarbeidspartnere om sentrale fremtidige innovasjoner, som ofte avhenger av nye koplinger mellom teknologi og marked. Dette betinger imidlertid en grunnleggende åpenhet av egne resultater.
Eks. MIT har allerede lagt ut alt sitt undervisningsmateriale fritt tilgjengelig på nettet, så her må NTNU kanskje revurdere sin bruk av det "lukkede" læringsstøttesystemet It's Learning.
7. Konfidensialitet: Nødvendige hensyn må tas, typisk gjennom anonymisering og egne vedlegg med tidsbegrenset klausulering.
Noen råd for prosessen fremover:
Få med tjenesteorganisasjonene, bygg tillit og konsensus: Dvs. trekk snarest med DION (for dr.studentene), TEKNA, Forskerforbundet, NTL o.a. i det videre IPR-arbeidet.
Åpent halvdagsseminar om IPR, innovasjon og Creative Commons: Arrangér et slikt for universitetsstyret. Invitér IKT-Norge (ved generalsekretær Per Morten Hoff), Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare (ved dir. Heidi Arnesen Austlid), norsk Creative Commons (ved leder universitetslektor Gisle Hannemyr, Univ. Oslo), og datafirmaer som IBM (v/ adm.dir. tidligere moderniseringsstatsråd Morten A. Meyer), Suns utviklingsavdeling i Trondheim (v/ adm.dir. Heidi Bergh-Hoff), Kantega (ledes av NTNU-varastyremedlem Jon Øyvind Eriksen) og Trolltech (etablert av NTNUere og med samfunnskontakt Knut Yrvin). I tillegg kommer interne aktører og andre fagfolk.
4. IBMs syn på innovasjon og utfordringer for forandringsevnen
Vi ville ikke hatt noe Internett, epost, web, Unix/Linux operativsystemer, pdf-format o.l. uten åpne arbeidsmåter. Og det er heller ingen vei tilbake når nettet først er her.
Nicholas M. Donofrio, IBM's Executive Vice President for Innovation and Technology, var hovedtaler under det første ITovasjonsarrangementet på NTNU, tirsdag 12. februar 2008, og med TTO som medarrangør. Se referat i Universitetsavisa den 13. februar. Jeg siterer:
"Forandringsevnen som forutsetning for innovasjon ...
Hans utgangspunkt er at innovasjon i seg selv har forandret seg: Mens teknologi, oppfinnelse, skapelse og oppdagelse garanterte suksess på 1900-tallet, er det evnen til forandring som bestemmer den på 2000-tallet.
Selv om teknologi er viktig i dag, så blir den så raskt utdatert at forandringsevnen er den viktigste faktoren fordi den muliggjør tilpassing til aktuelle behov. ...
Innovasjonens karakter
Sammen med en rekke andre bedrifter har IBM undersøkt innovasjonens karakter i dag. Fire adjektiver kjennetegner innovasjon i dag, ifølge Donofrio: Den er åpen, basert på samarbeid, flerdisiplinær og global.
Samtidig finnes det flere innovasjonsområder. Ved siden av nyskaping innenfor produkter og tjenester kan også prosessene være innovative. Lederne ønsker først og fremst innovasjon innenfor bedriftsmodellen, men Nick Donofrio peker på at også samfunnsinnovasjon må til: ...
- Åpenhet synes å være et stikkord for IBM. Men er du ikke bekymret for at konsekvensene av misbruk kan være svært alvorlige?
- Nei, det er jeg ikke. Det er et spørsmål om sikkerhet og personvern. Kanskje kan problemer med prosessene oppstå, men teknologien er ikke problemet, konkluderer Nick Donofrio. "
Så dette er litt andre toner fra verdens største IT-bedrift.
5. Vedlegg om den "dugnadsbaserte, digitale allmenningen" ("Creative Commons")
5.1 Fenomenet åpen kildekode (Open Source Software, OSS)
Åpen kildekode (OSS) representerer hovedprinsippet i (publisert) forskning. Det skal ikke være andre publiserings-restriksjoner enn de som går på faglig kvalitet, dvs ingen sensur. Og motsatt: tilgang til publisert forskning skal ha en overkommelig pris. Patenter er egentlig unntaket.
Flere av oss er store brukere av OSS og bidrar tilbake med egen kildekode, både til eksisterende OSS-prosjekter og ved at egne dataprogrammer gjøres tilgjengelig som OSS.
I vår ideelle verden må det være greit å (velge å) definere egne utviklingsprosjekter som OSS fra starten av, uten tanke på om dette på sikt kan kommersialiseres. Dette har både ideelle og praktiske motiver: Vi utnytter andres åpne kildekode, som vi ikke kunne klart oss foruten, og det er derfor rimelig å gi tilbake til fellesskapet. Det er lettere å spre resultater, dersom kildekoden er tilgjengelig, og det gir større kredibilitet å være åpen (se GPL-lisens nedenfor).
NTNU må gjerne anbefale en bestemt og åpen lisens, som f.eks. åpner for kommersialisering, men det er viktig å huske at en åpen lisens kan ikke hindre andre å tjene på den åpne kildekoden.
Ja, hvis Fornyingsminister Heidi Grande Røys ønsker seg mer (og gratis?) OSS i offentlige IKT-løsninger, må vi være beredt til også yte noe tilbake til den digitale allmenningen, ikke bare innhøsting.
5.2 Pragmatiske lisensbetingelser istedenfor en stiv IPR?
Det fins rundt 70 ulike lisensbetingelser for OSS, og med ytterpunktene:
BSD eller Berkeley Software Delivery: Helt åpen, dvs. gjør hva du vil med det inkl. enhver kommersiell anvendelse. Praktisiert i Unix-sammenheng i 35 år.
GPL eller General Public License: Alle endringer har "motsatt meldeplikt", dvs. alle endringer må rapporteres tilbake til kilden, men kommersiell bruk i samsvar med dette er tillatt. Praktisert i Emacs-teksteditor og Apache-webtjener.
Et klassisk syn på eiendomsrett er binært: enten har vi full disposisjonsrett over et "IP"-belagt produkt, eller så har vi det ikke. Kanskje de mer nyanserte OSS-lisensbetingelsene kan berike repertoaret og bruken av IP-rettigheter?
5.3 Nye forretningsmodeller vhja. digitale allmenninger
Forretningsmodellen rundt OSS er i ferd med å endre seg radikalt. Vi får felles, åpen og dugnadsprodusert kildekode (allmenningen) i sentrum. Betalbare tjenester kan organiseres via egne stiftelser omkring slike allmenninger. Slike løsninger praktiseres i storskala av dataselskaper som IBM og Sun Micosystems. NTNU kan derfor lett komme i utakt med standard arbeidsform i IKT-verdenen forøvrig, hvis vi legger opp til for stivbent IPR.
Ja, den (sam)arbeidsform vi ser rundt OSS, er i ferd med å smitte over på annet intellektuelt arbeid. Det fins etterhvert digitale standarder (de-fakto eller offisielle) for mange slags åndsprodukter, gjerne med bruk av XML (eXtended Markup Language) og semantisk web. Dette betyr at f.eks. arkitekttegninger, prosessmodeller (arbeidsprosesser "på boks"), formater på elektroniske regninger, oppsett for juridiske avtaler og betenkninger, e-government skjemaer osv. osv. raskt blir tilgjengelige for allmenn bruk.
Vi kan snakke om en revolusjon i mulig arbeidsdeling og konkurranse mellom firmaer og nasjoner som deler samme digitale infrastruktur, dvs. Internett, web og XML-baserte modellerings- og dokumentstandarder. Dette åpner for nye former for individuell og forretningsmessig samhandling rundt digitale allmenninger. I vårt tilfelle ligger dessuten de fleste "IP-produktene" allerede tilgjengelig på NTNUs nett-tjenere, dvs. på lokale allmenninger. IP-produktene er klare til å bli automatisk fanget opp av ("meldt inn til") nettets søkemaskiner, istedenfor til TTO sitt internarkiv. Se Thomas L. Friedmans bok The Earth is Flat.
Undersøkelser fra 2006 og 2007 i norske IKT-bedrifter sier at over 50 % av bedriftene benytter gratis OSS-komponenter i utarbeidelsen av egne dataprogrammer. Over 50 av disse bedriftene har dessuten selv satt i gang egne OSS samarbeidsprosjekter, eller at de har "Gone Open". Ett av disse firmaene er Ez Systems i Skien som lager oppsett for kommersielle web-portaler. Ez Systems prøver å rekruttere nye samarbeidspartnere for å lage et felles og forbedret programvareprodukt, basert på sitt eget konsept og til felles beste. Ez har hittil hatt 2,3 milion nett-nedlastninger av sin åpne kildekode.
Reidar Conradi | 
