LESERBREV

Odd W. Andersen: Staten må reddes av de eldre (16.7.08, 15:34)

Ivar Bjørgen siterer fra Cicero i sitt leserinnlegg 27. mars, ”hvor ofte blir ikke staten satt over styr av de unge og må reddes av de eldre”. Jeg går ut fra at dette er en oppfordring til bl.a. oss pensjonerte NTNU-professorer om å gjøre nettopp det.

Heldigvis har teknikken i våre dager sørget for at det er blitt mye lettere å skaffe seg informasjon og påvirke sine omgivelser, også for oss som ikke lenger har kontor og daglig kontakt med vår gamle arbeidsplass.

At Universitetsavisa nå formidler informasjon over Internet har bidratt til dette. Et foredrag jeg holdt på Gløshaugen om ungdommens planer for tusenvis av vindmøller langs kysten ble referert her 5. november 2007.

Jeg fulgte det opp med et innlegg 6. mars 2008.

Dette var over fire år etter at jeg hadde begynt å engasjere meg i å få reddet norskekysten fra ungdommens vindmøllegalskap, og det må ha vært effektivt. Det resulterte i hele seks leserinnlegg, hvor Torbjørn Strømsnes i det siste observerte at det jeg hadde skrevet om bl.a. manglende sikkerhet ved vindkraft hadde forårsaket mange ømme tær i Gløshaugen-miljøet.

Han var blitt enig med meg i at ”vi kan ikke rasere kystmiljøet og true befolkningens sikkerhet ved å fortsette med de landbaserte vindturbinene”. Mange andre tok direkte kontakt og fortalte meg at de også hadde blitt overbevist av mine argumenter for å få en slutt på galskapen.

Nå er det selvfølgelig langt vanskeligere å påvirke politikere, mediefolk og miljøaktivister enn folk på Gløshaugen, som det er mulig å forklare teknikk til. Mange lar seg ikke stoppe av uvitenhet om teknikk når de uttaler seg skråsikkert og tar beslutninger om energipolitikk, og det fører ofte galt av sted. Den enorme vindmøllesatsingen i Norge er et eksempel på det, men mye tyder på at min og andres innsats har gitt resultater også her.

Et annet område av energipolitikk hvor det er behov for en redningsaksjon fra oss eldre er fangst og deponering av CO2 fra gasskraftverk. Her hadde jeg et innlegg i Universitetsavisa om Mongstad 16. april 2008.

Innlegget må ha truffet et enda ømmere punkt enn da jeg skrev om vindkraft, for ingen hadde innvendinger mot det jeg hadde å si. Det hadde heller ingen i forbindelse med et tidligere innlegg om rensing av CO2 på Tjeldbergodden i Adresseavisen 10. mai 2007. Omtrent en måned senere kunngjorde Shell og Statoil at prosjektet var oppgitt.

At det enda ikke er helt oppgitt på Mongstad har sikkert sammenheng med at det gjelder Stoltenbergs månelanding, og at tap av politisk prestisje vil være enormt hvis det må oppgis. Riktignok har Aker Clean Carbon i sommer trukket seg ut av prosjektet, etter å ha vært involvert i et halvt år.

Enda mer håpløst er et tilsvarende prosjekt på Norges hittil eneste gasskraftverk på Kårstø. Det ble satt i drift i desember 2007, men har nesten ikke vært i bruk. Dagens gass- og kraftpriser gjør det ulønnsomt der det ligger, men regjeringen har vedtatt at fullskala rensing skal likevel være installert innen 2012. Man vet allerede nå at slik rensing vil gjøre kraften omtrent dobbelt så dyr å produsere. Når kraftverket står stille mesteparten av tiden i dag, vil det sikkert bli stående ubrukt hele tiden etter en slik operasjon. Salg av gratis CO2-kvoter vil ikke være nok til å rettferdiggjøre drift.

Minst fire milliarder kroner vil være totalt bortkastet.

Odd W. Andersen