LESERBREV

Tore Undeland: Er de gamle vindturbiner unge? (21.7.08, 23:22)

Odd W. Andersen har skrevet en lang rekke innlegg mot vindkraft. Han hevder at det er kvalitet i det han skriver siden han er gammel.

Jeg må jo undre meg for at han i sine mange innlegg ikke har nevnt klima og heller ikke at vi ser klare bevis på at tilgang av fossil energi og dermed mat og andre råvarer nå er mindre enn behovet. Hadde vi hatt ubegrenset tilgang på billig olje som kunne brennes uten problemer ville vi selvsagt ikke forsket på fornybar energi som jo per definisjon er evigvarende og CO2-fri.

Klima og energidekningen er de viktigste faktorene for at vi og alle industriland med brukbare vindressurser bygger vindkraft (og arbeider med CO2-fjerning). Selv land som Kina og India satser sterkt, både på utbygging av vindparker og på utvikling av vindkraftindustrien. Indre Mongolia, en region i Kina, har områder ikke langt fra Beijing. I 07/08 hadde vi en professor derfra på friår hos oss som bl.a. er med på å forsyne OL med vindkraft.

Nå har jeg fått en kinesisk PhD-student som har arbeidet et par år med vindkraft i GE sitt forskningssenter i Shanghai. I sin ungdom jobbet Andersen 8-10 år i Canada og USA, hele tiden i GE, som er verdens største industriselskap. I flere år har de satset stort på å bli fremst på vindkraft. De har forøvrig laget en artig TV-reklame for vindkraft illustrert med innovasjonen da vikingene gikk over fra å ro til å seile skipene sine.

Videre er USA nesten på topp i verden på bygging av vindkraft. Staten Minnesota, som har omtrent samme areal og folketall som Norge, har mye mer vindkraft enn oss. Andersen sin ensidige informasjon indikerer at det bare er Norge som bygger vindkraft og renser CO2. Hvem har forandret seg, hvem er gammel?

Utnyttelse av vind i ventilasjon, møller, vannpumper og ikke minst i seilskip er flere tusen år gammel. Bygging av moderne vindkraft eksploderer nå over hele verden.

Statistikk for vindparker i verden.

Det er flaut å være norsk i Norge.

Det er fristende å følge opp de unge i forhold til de gamle. Jeg er jo 63 og derved kan jeg pensjonere meg om jeg vil. Men nå har jeg det så fantastisk sammen med bl.a. Geir Moe som også er ung av sinn. Vi får god støtte fra Rektoratet til å utvikle kompetanse som kan gjøre Norge til en fremragende vindkraftnasjon.

Da Andersen var yngre enn det jeg er nå var det store styrer og råd på alle nivåer på NTH, de gamle savner denne tiden med tilsynelatende selvstyre. Medlemmer ble valgt av og blant de ansatte. Alt fra professorutnevnelser til tjenstlige tilrettevisninger ble behandlet i disse rådene, det var kvalitet i saksgangen. Og likevel var det endelige vedtaket i Professorrådet bare rådgivende i professorutnevnelser, papirbunken ble sendt til Departementet og så kom utnevnelsen i Statsråd.

Min utnevnelse er for eksempel underskrevet av Kong Olav og Kåre Willoch. Ansatte som fikk personlige opprykk ble nevnt med navn i Statsbudsjettet! Var det mer selvstyre da enn nå?

Noe av det viktigste en professor må gjøre er å utvikle miljøer og mennesker som kan overta. Vårt engasjement med fornybar energi trekker til oss praktfulle dyktige unge studenter. Fagmiljøene blomstrer. Til Andersen vil jeg si: kan vi ta en diskusjon med en journalist til stede på hva du gjør/har gjort, sammen med det du kritiserer andre for?

Tore Undeland